En mann for sin gitar

– Det er helt topp å være tilbake i Bergen, sier Lerche og smiler.

Vi befinner oss i kjelleren på Garage, hvor han om noen få timer skal spille konsert. Bergens store sønn er tilbake i hjembyen, i hvert fall for et par dager. Om han har tenkt til å flytte tilbake til vestlandshovedstaden på permanent basis med det første er derimot ikke sikkert.

– Jeg tar det dag for dag. Jeg vet egentlig like lite som alle andre om hva fremtiden bringer.

I andre enden av lokalet hører vi trommis Dave Heilman dundre løs på skarptrommen. Det blir et lite opphold i samtalen, før Lerche fortsetter.

– Jeg ble kjent med Dave i New York, han er utrolig dyktig og jeg måtte ha han med i bandet, forteller 28-åringen som de siste seks årene har bodd i «The Big Apple» sammen med kona, Mona Fastvold.

– Et kjipt samfunn

Men Lerche forteller at livet i statene ikke alltid er like bra. Det er veldig annerledes fra det norske samfunnet.

– Et kjipere samfunn kan man si.

– Hva mener du med det?

– Vel, hvis man faller utenfor så er det ikke så mye å lene seg på, samfunnet er ikke like inkluderende. I Norge har vi støtteordninger og får mer hjelp generelt. Men likevel er det spennende å bo der, en drøm på mange måter, sier han.

Fra den slitte barkrakken i det halvmørke lokalet forteller Lerche at han etter hjemkomsten i tillegg til å ha vært innom jammen på Vamoose, har rukket å ta turen innom Popsalongen på P3, der den ydmyke musikeren til og med gjorde sin egen versjon av Fjorden Baby! sin låt «Himmelen».

– Jeg har alltid vært fan av dem, sier Lerche, og uttrykker stor glede av å være en del av musikkbyen Bergen.

Tre intense uker

Mens vi prater teipes det et par slitne stuelamper til forsterkerne på scenen. Bak i lokalet snakker Lerche videre om kveldens konsert. Nytt låtmateriale og nytt band skal vises frem for bergenspublikummet.

– Vi skal spille hele den nye plata, forteller han. Den selvtitulerte skiva, som forøvrig er den åttende i rekken, kommer ut i slutten av mai. Lerche forteller at han ga seg selv og bandet en deadline på tre uker fra starten av jobben til ferdig produkt var klart. Et intenst arbeid, ifølge han selv.

– Det har vært sinnsykt spennende. Det var en risikabel prosess, men hvis en ikke tar sjanser iblant, blir nok livet som artist rimelig kjedelig. Jeg visste at det hele kunne skjære seg, men sluttproduktet ble veldig bra, forteller han.

– Hvordan skiller dette albumet seg fra de tidligere?

– Det er mer gjennomsiktig enn tidligere, vi har strippet lydbildet ned og gjort det veldig enkelt, forteller Lerche.