En siste blås

Skolekorps i alle barnealdre avsluttet årets Hordablæst med Festkonserten søndag ettermiddag. For noen var dette nær avslutningen i korpssammenheng. Ola Kveseth Berge, kulturviter fra Telemarksforsking, publiserte nylig «Når hornet er lagt på hylla», en avhandling om at ungdommer slutter i korpsene sine. Berge mener trenden fortsetter når skoleelever entrer studenttilværelsen.

– Vi ser et stort frafall av korpsmedlemmer etter fylte 19 år. Det virker ikke som det er noe apparat som fanger opp de som er for gamle for ordinære skolekorps, sier Berge.

– Kultur for korps

Det var likevel stor oppslutning om helgens arrangement. Randi Kvinge er daglig leder i Norges Musikkorps Forbund, avdeling Hordaland, som er arrangør av Hordablæsten. Hun sier seg fornøyd med gjennomføringen.

– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger og er fornøyde med teknisk arrangør Eikanger-Bjørsvik, sier Kvinge.

– Hvorfor er korps så populært i Norge?

– Tradisjoner har nok sitt å si her i Hordaland. På 50-tallet vokste det frem en kultur for skolekorps i Norge som har gjort oss til et av landene med flest skolekorps i verden. Du får en unik grunnopplæring i musikk i et samspilt fellesskap. Samtidig er man ikke kjønnsdelt og spiller gjerne på tvers av alderstrinn, forteller Kvinge.

Kombinerer med studier

Svein Fjermestad studerer allmennlærer med spesialisering i musikk på Høgskolen i Bergen. Han har spilt i korps siden han var liten. På Hordablæsten spilte han slagverk i arrangørkorpset Eikanger-Bjørsvik og var ansvarlig for aspirantseminaret, hvor 260 unge musikere fikk opplæring i sanger til festkonserten søndag ettermiddag. Fjermestad mener det er tilfeldig at det ble korps fremfor andre musikalske alternativer, men han angrer ikke på valget.

– Jeg ble tvunget med av søsteren min da jeg var liten, men det viste seg å være ganske gøy. Det er sosialt og du har flere folk rundt deg enn i et band. Samtidig får man mulighet til å turnere i utlandet. Den sjansen får ikke mange, forteller Fjermestad, som anslår at 12-15 timer i uken går med til korps når tiden brukt som instruktør er medregnet.

Etter endte studier ser han ikke for seg at det blir en profesjonell satsning på musikken.

– Det er nok mest en hobby på kveldstid etter studiene. Å spille i korps tar mye tid, og i vårt musikklag er det et høyt aktivitetsnivå, samtidig som jeg også jobber som instruktør og dirigent i andre korps, forteller Fjermestad.

Griegakademiet en ressurs

Randi Kvinge mener frafallet er uproblematisk, og peker på naturlige endringer i livet når den utvidede grunnskolen er fullført.

– Etter videregående må elevene slutte på grunn av alderen. De fleste søker i denne perioden uansett voksenlivet. En del som har spilt i korps velger å studere musikk videre, og finner seg gjerne amatørkorps der de studerer. Noen studerer på Griegakademiet og blir musikalske læremestre som dirigenter og instruktører, forteller Kvinge.