– Opprinnelig var det et nyhetsbrev for et band, men fanziner kan blant annet omhandle kunst, litteratur, design, tegneserier og musikk. I hovedsak handler det om undergrunnsmusikk og subkultur, forteller Henrik Svanevik, innehaver av Robot-butikken i Skostredet.
Robot er en av butikkene i Bergen som selger fanziner.
– Jeg tar stort sett inn alt folk leverer til meg. Det er en enkel og billig måte for folk å vise frem hva de driver med og interesserer seg for, sier han.
Svanevik var en av arrangørene av den første fanzinekongressen i Bergen i 2009. Arrangørene mente at fanzinekulturen i Bergen hadde behov for et dytt.
– Fanzinemiljøet i Bergen var veldig lite i forhold til i Oslo, og det ville vi gjøre noe med. Vi ville vise hvor enkelt det er å lage fanziner, og gi folk inspirasjon til å sette i gang selv. Nå er det mange flere i Bergen som driver med det.
Masterstudent i medievitenskap, Cecile Foss, skriver oppgave om fenomenet.
– For meg så er en fanzine en uavhengig trykksak som skapes av og for mennesker med en interesse. Selve «fan»-aspektet ved det er ikke så viktig lenger, forteller Foss.
Med masteroppgaven vil hun finne ut hvorfor fanzinen har fått et nytt oppbluss de siste årene.
– Jeg vil undersøke hvorfor det fysiske formatet har fått en renessanse og spør blant annet om nyere fanzinekultur er en reaksjon på de sosiale medienes tilgjengelighet, effektivitet og hurtighet, forklarer Foss.
Eira Søyseth, litteraturstudent og Fanzine-utgiver, er også opptatt av trykksaken.
– Det er noe med den trykte formen som er veldig interessant. Det er kanskje en motreaksjon mot Internett som er så nyhetsspekket, og det er sykt digg å ha noe man har laget selv i hendene, sier Søyseth.
Søyseth og hennes makker, Ole-Morten Algerøy, begynte å produsere fanzinen «LUN» i 2010. Hun syntes at et arrangement som fanzinekongressen er veldig viktig.
– Arrangementer som dette viser at fanzinen har en fremtid. Det er så mye forgjengelighet som ligger i Internett.
Fredrik Rysjedal og Ann-Kristin Stølan, arrangørene av kongressen, forteller at Internett har tatt over fanzinens opprinnelige funksjon.
– Men fanzinen virker å være mer verdifull som objekt – nå er Internett ordinært, mens fanzinene er samleobjekter. Man lager noe fysisk som har noe helt særegent, og som ikke er masseprodusert.
Masterstudent Foss påpeker at det har en egen verdi å bli sett, kjøpt, og puttet i en bokhylle. Hun tror fanzineproduksjon er en voksende interesse blant unge.
– Et arrangement som dette er viktig for de som driver med fanziner. Kongressen kaster lys over en gryende del av Bergens kulturliv.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.