Farsotten som ble tradisjon

På Hulen var det lørdag stor stemning da den skumleste av alle skikker skulle feires blant Bergens utkledde studenter. Pirater, prinsesser, trollmenn, hekser og monstre i alle størrelser. Alt som kunne krype og gå av skumle dyr og skapninger var representert. Willy sto til og med bak baren i den mørke hulen denne kvelden – ikke like skummel som resten av besetningen, og definitivt ikke like vanskelig å finne som normalt.

Kommet for å bli

Populariteten til denne skikken og antall deltakere ved Hulens fest lørdag gjenspeiler Torunn Selbergs betraktinger i forhold til den voksende «lånte» tradisjonen.

– Feiringen stammet vel fra Irland i sin tid, men har vokst og befinner seg nå i mange land, forteller halloween-ekspert Selberg, som er professor ved institutt for kultur- og religionsvitenskap ved Det humanistiske fakultet, og fortsetter:

– Vanligvis ser vi at slike skikker forsvinner med tiden, men feiringen av halloween har klort seg fast som en populær høsttradisjon.

PR-ansvarlig ved Hulen, Lise Austad, sier seg enig med Selbergs konklusjon.

– Feiring av halloween har vi hatt i flere år nå, like populært hver gang, så det understreker vel bare at det er noe som studentene setter stor pris på.

Seniorkonsulent ved Bergen Museum, Eli Kristine Økland Hausken, forteller at tradisjonen over lengre tid har grodd seg fast blant både den yngre og eldre garde.

– Barn får denne tradisjonen inn i blodet gjennom barne-tv, tegneserier og filmer, og det er ikke rart at det blir populært når dagen går ut på å kle seg ut og samle godterier, sier Økland Hausken.

Skaper kreativitet

Blant litt eldre mennesker, deriblant studentene, er det derimot andre faktorer som appellerer ved denne høstmarkeringen. På Hulens fest lørdag var det en ting som gikk igjen på spørsmålet om hvorfor man feirer halloween:

– Det er gøy å kle seg ut!

Økland Hausken, som selv har skrevet om og forsket en del på halloween, forteller at i tillegg til de voksnes fascinasjon med å kle seg ut, er det også andre faktorer som spiller inn.

– Det at man en gang i året har mulighet til å få utløp for det «ekle» og «obskure» tror jeg appellerer til veldig mange. Det dannes en slags motkultur innenfor trygge rammer, der alle fascinasjoner med døden og det som er skummelt kan få utspille seg, forteller Hausken.

– Er det en kostbar feiring?

– Tradisjonen har naturlig nok blitt ganske så kommersialisert i senere tid, men likevel ser vi at mange velger å ikke bruke så mye penger på ferdige kostymer og heller skape sine egne konsepter og uttrykk, sier Hausken.

Møter motstand

For mange er halloweenfeiring derimot synonymt med husvegger pent antrukket av egg og annen type hærverk. Hausken sier dette er ganske typisk med relativt nye tradisjoner.

– Det tar som regel litt før nye tradisjoner finner sin form, sånn er det også for halloween her i Norge. Noen skikker vil bli gjentatt, mens andre, som for eksempel eggkastingen, nok vil forsvinne.

Motstandere av feiringen mener at tradisjonen ikke tilhører oss og vi bør dermed ikke feire den heller.

– Hvis man tenker over det, så kommer de fleste tradisjoner fra andre steder i verden, men det tar som regel litt tid før noe nytt og ukjent legitimeres av alle, sier Hausken.