Alle elsker Marilyn

Fallhøyden er ofte stor når storheter skal portretteres på filmlerretet, og resultatene derav variable. Når ikonet over alle, Marilyn Monroe, skal gjenskapes er fallhøyden ekstra stor – skuespillerinnen er allerede blitt gjenskapt i så mange formater at enhver har en oppfatning av hvordan hun er og hvordan hun bør fremstilles. Det var derfor med noe skrekkblandet fryd jeg mottok nyheten om en ny film om Marilyn, basert på en uke i hennes liv.

Uken sies å være den hittil ukjente i stjernens ellers blottlagte liv. Den foregår i 1956, på settet til «The Prince and the Showgirl», hvor Sir Laurence Olivier (Kenneth Branagh) og Marilyn Monroe (Michelle Williams) hadde hovedrollene og den 23 år gamle Colin Clark (Eddie Redmayne) en assistentjobb. Clark skrev dagbok, og filmen er basert på hans dagboknotater fra denne uken, tidligere utgitt i bokform.

Historien er ikke sjokkerende, ei heller uventet: Ung, ydmyk assistent møter superstjerne, han forelskes, hun sjarmeres. Da Marilyns nye ektemann, Arthur Miller (Dougray Scott) drar på en reise, ser Clark sitt snitt, og kan for en stakket stund tilby Marilyn en flukt fra både Hollywood-liv og ekteskapsproblemer, og by på enkle, britiske, landlige gleder. Filmen gir et innblikk i Marilyns berg- og dalbane av et følelsesspekter og hennes manglende selvtillit, men går aldri av skaftet for å fortelle saftige fakta. I stedet får en blant annet et interessant innblikk i regiarbeid og skuespillerkunst på settet.

Få overraskelser til tross, filmen er underholdende, morsom, søt og tiltrekkende, akkurat som stjernen den portretterer. En vellykket estetikk gjør filmen til en fryd for øyet, godt hjulpet av skuespillerprestasjonene til hovedrolleinnehaverne. Michelle Williams har fått det ærefulle oppdraget å portrettere ikonet og har derfor gjennomgått en transformasjon siden «Blue Valentine». Hun gjør en troverdig og smakfull tolkning av den skjøre superstjernen og visker bort all skepsis en eventuelt måtte ha på forhånd. Femti år senere vil verden fortsatt ha mer av Marilyn, og da er det fint at oppgaven utføres med stil.