BIFF: Alle kompliserte ting er tre

«Det eneste ekte man kan oppleve i verden, er å gå fra forstanden av kjærlighet». Slik åpner Xavier Dolans kjærlighetsdrama «Les Amours Imaginers». Vi blir kjent med Mary (Monia Chokri) og Francis (Xavier Dolan), to særs hippe og stilopptatte venner fra Montreal, som begge to går fra forstanden av kjærlighet – i alle fall forelskelse. Vennskapet deres blir testet da den sjarmerende og mystiske gutten Nicolas (Niels Schneider), en gutt med good looks på linje med en gresk gud, dukker opp. Nico sender ut uklare signaler som Mary og Francis sliter med å tolke, og resultatet blir at vennene blir stormforelsket i samme person: Det er duket for sjalusi.

Hadde filmen bare vært et klassisk trekantdrama med fokus på «banebrytende tema» som ungdom, kropp og følelser, kunne dette fort blitt kjedelig eller kleint. Det blir det ikke. Resultatet er en sårbar, morsom og ikke minst vakker film. Regissør, manusforfatter og skuespiller Xavier Dolans bruk av sakte film parallelt med lydspor spilt i vanlig tempo er utrolig elegant, det samme er musikkbruken. Han fanger stemningen og forsterker den ; usikkerheten som preger Mary og Francis skaper både pinlige, humoristiske, såre øyeblikk. Også Stéphanie Anne Weber Birons filming er upåklagelig: Om man hadde trykket på pause når som helst i løpet av filmen, ville man sittet igjen med et vakkert bilde, et kunstverk i seg selv.

At regissør Xavier Dolan leverer slik filmkunst i en alder av 21 år er utrolig imponerende og en klar styrke for filmen – alt på lerretet oppleves ekstremt ekte, følelsen av at han vet hva dette handler om, sitter igjen. I løpet av filmen dukker det opp små drypp av intervju med hjerteknuste ungdommer, som på en effektfull og ikke minst underholdende måte kontinuerlig minner publikum på at disse følelsene kan oppleves av alle. Selv om historien er spesiell, er gjenkjennelsesfaktoren stor.