BIFF: Altoppslukende og tærende kjærlighet

Den virkelig store kjærligheten kommer ofte uventet og er overveldende; altoppslukende. «En krigserklæring» viser dette på en vakker og rørende måte. Roméo og Juliette møtes tilfeldigvis på fest og en umiddelbar kjemi oppstår - ni måneder senere kommer sønnen deres Adam til verden. Det viser seg at han har en svulst i hjernen og det som til da virker som et ubrytelig kjærlighetsbånd blir satt på prøve. Gjennom sykehusbyråkrati, fortvilelse og hjelpesløshet hos hovedkarakterene kommer en tett på de mellommenneskelige relasjonene.

«En krigserklæring» er et godt eksempel på at franskmennene er dyktige filmskapere som klarer å vise både sorg og lykke på en realistisk måte. Regissør og hovedrolleinnehaver Valérie Donzelli har med denne filmen klart å sette fokus på noe essensielt ved mennesket; hvor omfattende sorgen kan være og hvor mye de banale - men viktige, lykkelige øyeblikkene har å si for at en person klarer å takle det. Kjærligheten mellom Roméo og Juliette og kjærligheten de har for sønnen sin er rørende. Den er enkel, men samtidig komplisert og av uvurderlig betydelighet.

Valérie Donzelli og Jérémie Elkaïm viser gjennom rollene sine som Juliette og Romeo noen fantastiske skuespillerprestasjoner. Både gjennom blikk, ansiktsuttrykk og replikker gjør de situasjonene ektefølte og troverdige. Det er også et svært godt samspill dem imellom.

«En krigserklæring» er en film med en fantastisk balansegang mellom fornektelse, desperasjon og inderlig kjærlighet. Det er, til tross for temaet, ikke en pessimistisk film. Overgangen fra seriøsitet til humor er kort, men naturlig. Filmen gir et godt bilde av hvor betydelig optimismen er i en periode der alt går feil, og hvor mye samhold har å si for personlig styrke. Det handler om de små øyeblikkene og mental overlevelse.