BIFF: Et godt ul

«I saw the best minds of my generation destroyed by madness, starving hysterical naked, dragging themselves through the negro streets at dawn looking for an angry fix». Dette er de første ordene i diktet «Howl», skrevet av Allen Ginsberg. Det er også de første ordene i filmen «Howl» som tar for seg omstendighetene rundt dette diktet.

Ytringsfriheten er hovedtema for filmen - som Mykles «Sangen om den røde rubin» og Bjørneboes «Uten en tråd» gjorde det i Norge, gjorde Ginsberg det med «Howl» i USA. Anklaget for å være pornografisk og uten litterær betydning, tok diktet opp debatten om hva et samfunn kan tillate sine poeter å skrive. «Howl» inneholder sterke skildringer av Ginsbergs egne homofile legning og har et overhengende seksuelt tema. Ginsberg argumenterer for at dette er virkeligheten - det er slike historier vi forteller i hverdagen og vi bruker ord som pikk, baller og rumpehull når vi gjør det. Det er dermed et krav at diktere skriver om dette, i stedet for å skape en illusjon av en virkelighet som passer i samfunnsmassens enkle liv.

Det er en opplesning av dette kritikerroste, omdiskuterte diktet som er i fokus gjennom filmen. I tillegg får vi se noen animasjonssekvenser som på en fin måte beskriver og illustrerer diktet, samt scener fra rettssaken hvor myndighetene hevdet at Howl brøt loven gjennom å være obskøn, siden den inneholdt ord som pikk, baller og rumpehull. Det beste med filmen er dog en fabelaktig James Franco i rollen som Ginsberg som reflekterer rundt diktet, ytringsfrihet og livet generelt. Noen ganger kan det bli litt mye av det samme, men den hopper frem og tilbake mellom disse fire miljøene såpass ofte at det ikke er et stort problem.

Det dukker opp mange kjente ansikt i filmen, blant annet Jon Hamm («Mad Men») og David Strathairn («Good Night, and Good Luck»), og disse gjør rettsaksscenene meget engasjerende. Men dette er James Francos film. Han er briljant som Ginsberg og viser en stemmebruk som er et sterkt dikt som «Howl» verdig. En del av meg har lyst til å se filmen en gang til med øynene igjen for å kun fokusere på denne diktopplesningen.