«Bogotà Change» er en dokumentar om to karismatiske borgermestre som i løpet av få år forandrer hovedstaden i Colombia fra å være den kanskje aller farligste byen i Latin-Amerika til å bli en tryggere, finere og mer velfungerende hovedstad.
Vi tas med tilbake til 1994, da en ny valglov i landet åpner for at individuelle politikere kan stille til valg som borgermesterkandidater uten å være tilknyttet et parti. Dette åpner opp for Antana Mockus – en tidligere rektor og professor i matematikk og filosofi som med det største flertallet noen sinne vinner valget i Bogotà og blir byens nye borgermester. Han gjør sitt mandat til et eksperiment i politisk teori, og bruker utradisjonelle metoder for å bedre levestandarden i hovedstaden. Mockus' kreative og effektive måter for å hanskes med problemer som trafikkaos, korrupsjon, drap og mangelen på sosial kapital i sivilsamfunnet overrasker både Bogotàs innbyggere og kinopublikumet. Det oppstår mange komiske situasjoner i løpet at den tiden vi blir kjent med «moromannen» Mockus, men etterhvert får vi også se den en seriøs visjonær med et brennende engasjement for befolkningen i Bogotà.
Etter tre år er det imidlertid (tilsynelatende) over, da man i Colombia bare kan sitte i én periode som borgermester. Men her følger den ene superhelten etter den andre, og politikeren Enrique Peñalosa blir Mockus' etterfølger. Han viser seg å være en annen type politiker enn Mockus, men fortsetter likevel den påbegynte omveltningen av Bogotà. Vi får se, med effektiv filming i noe som nærmest kan minne om «Extreme makeover home edition», forandringene Peñalosa gjør i løpet av sine tre år som ordfører: Parker lages, skoler og biblioteker bygges, infrastrukturen og kollektivtrafikken utbedres i imponerende tempo. Peñalosa viser hvor viktig byutvikling kan være,og det er interessant å se hvor mye byplanlegging faktisk har å si for livene til folk.
Regissør Dalsgaard veksler mellom intervjuer med borgermestrene selv, samt kolleger og venner av dem, dramatiske nyhetsklipp fra colombianske TV-kanaler og landskapsfilming. Begeistringen og oppslutningen rundt borgermestrene kommer godt frem, men opposisjonens kritikk blir dessverre ikke viet så mye tid. Det hadde vært interessant å få større innblikk i hva motstanderne til Mockus og Peñalosa mente om deres utradisjonelle påfunn. Dokumentaren avrundes i velkjent stil med slående konkrete tall; antall mord har sunket betraktelig, antall barn som får skolegang har steget enormt, og tallene gjør et stort inntrykk. Bogotà står igjen som et prakteksempel på at endring er mulig.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.