Vi befinner oss i San Francisco. Kalenderen har akkurat bikket over fra 70- til 80-tallet og i den vestamerikanske storbyen vokser det homofile miljøet som aldri før. Flere og flere flytter til byen og danner et seksuelt frigjort og unikt samfunn.
Stigmatiseringen mot de homofile er fortsatt sterkt tilstede i hele landet, men i «Frisco» blir de bare flere og flere, øker toleransen og danner et sterkt miljø. Men blikkene og kommentarene fra konservative amerikanere skal vise seg å ikke være noe i forhold til det som venter dette frigjorte miljøet. Med ett er denne vakre, kjærlighetsfylte byen blitt omgjort til et åsted, og morderen er en av de verste prøvelsene mennesket noen gang har stått ovenfor – HIV/AIDS.
Vi følger gjennom denne dokumentaren flere mennesker som på 80- og 90-tallet levde i «The golden city» og opplevde denne dramatiske endringen og hvordan denne gruppen mennesker måtte stå sammen da alle deres venner og bekjenter gikk bort fortere enn noen kunne ane. Da AIDS begynte å spre seg på denne tiden var det ingen som visste hva de sto ovenfor og hva det var som angrep dem. «Gay cancer» som sykdommen ble kalt ved denne tiden tok livet til flere tusen hvert år i San Francisco før forskningen og det medisinske arbeidet kunne begripe hva som foregikk litt ut på 90-tallet.
Panikk, uro, sorg og fortvilelse er bare noen av aspektene som intervjuobjektene loser seeren gjennom i denne gripende og utrolige gjennomførte dokumentaren. Hvordan i all verden skulle en fortsette å vise kjærlighet i en slik tid?
I tilegg til sterke intevjuer har regissørene Weissman og Weber fått tak i utrolige fotografier fra denne skremmende tiden som prosjekterer de desperate blikkene, følelsene og alle personlighetene som stod midt oppe i dette kaoset av en epidemi. En tid hvor de homofile ikke bare måtte bekjempe hat, men også en sykdom ingen visste råd mot.
Sterk, men god.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.