BIFF: Kairos kvinner

For jenter og kvinner i en del av verden der likestilling begynner å få fotfeste, er det vanskelig å sette seg inn i kvinners situasjon i deler der likestilling stadig er et fremmedord. Skildringen av den konstante sextrakasseringen og kjønnsdiskrimineringen som foregår i Kairo er tidvis nesten for omfattende og brutal til å tro på: Kvinner blir voldtatt, befølt på bussen, ropt til og konstant seksuelt trakassert. Men «Kairo 678» levner liten tvil om at problematikken skal tas på alvor.

Det er et intrikat nett av enkeltmenns egoisme og ufordragelighet, samt strukturelle faktorer som patriarkalske familier, gammeldags kvinnesyn og et byråkrati som vil ha ro fremfor rettferdighet, som hindrer kvinner å nå frem med sin håpløse situasjon.

I «Kairo 678» møter vi tre kvinner med helt ulik bakgrunn som på hver sin måte kjemper mot kvinneundertrykkelse, med blandet suksess. En av dem, Nelly på 22 år, blir den første til å anklage en mann for seksuell trakassering i Egypt, men familien ber henne gjentatte ganger om å droppe saken. Det handler om familiens ære. Prioriteringene viser interessante tankemønstre.

Filmen skildrer et blodig urettferdig samfunn, der kvinneundertrykkelse flyter i blodet til mennene. En av filmens desiderte styrker er evnen til å fremstille kvinnen som mer enn ofre. Også kvinnene tar ukloke valg og fremstilles på ingen måte som helgener. Deres manglende evne til å sette ord på sin situasjon viser en handlingslammelse som etter hvert fører til at noen av dem tar saken i egne hender og hever seg over loven.

Et interessant tema, fremstilt på en sjokkerende, men også nyansert måte, gjør denne filmen mer enn severdig. Samtidig som filmen er både engasjerende og spennende, løftes den ytterligere ett hakk av humoristiske glimt innimellom i alt det tragiske.