«The Trotsky» handler om Leon Bronstein, en 17 3/4 år gammel gutt fra Montreal som tror han er reinkarnasjonen av den russiske revolusjonæren Lev Trotskij. Leon forsøker å leve livet som sitt gamle-jeg, blant annet ved å starte en fagforening for medstudentene på en offentlig skole. Han blir en lokal kjendis når han går til mediene etter at rektor og skolens styre ikke tar ham seriøst. Som den bestemte og motiverte unge mannen han er, innser Leon at han må være hardere i sine metoder og legger store planer.
Jacob Tierney leverer en film som er forfriskende i forhold til den vanlige «high school»-sjangerens tynne vitser. Hovedkarakteren Leon er en særdeles interessant ung mann som gjør filmen severdig og morsom nærmest på egen hånd. Hans uvanlige fremgang i det som er filmens kjærlighetshistorie er spesielt underholdende, i tillegg til hans samtaler med Lenin, eller rektor som han figurerer som i dette tilfellet.
Dessverre for «The Trotsky» er den heller svak i de fleste andre tilfeller enn nettopp hovedkarakteren. Filmens grunnoppbygging er like forutsigbar som alle andre «high school»-filmer, til tross for et, i det tematiske utgangspunktet, radikalt annerledes plot. Til tross for troverdig og godt skuespill er birollene i seg selv særdeles tynt og dårlig beskrevet. På 2 timer burde i hvertfall motivasjonen i kjærlighetshistorien være sterkere enn at den utkårede deler navnet til Trotskijs første kone.
Dermed står filmen i sterk motsetning til seg selv når den forteller om en håpefull revolusjonær fanget i en stereotypisk oppbygging. «The Trotsky» kunne fungert godt som en slags historieopplæring, men formatet nekter den annet enn små flik av dette. Det virker som om den forsøker å være noe annet enn det den er, men den skal ha skryt for å prøve. For det er alt i alt en svært fornøyelig film, og er absolutt verdt å se. Bare man har forventninger om å bli underholdt, ikke utfordret.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.