BIFF: Lettvint, men underholdende sjokk

«The Shock Doctrine» er kort fortalt et forsøk fra regissørene Michael Winterbottom og Mat Whitecross å lage filmversjonen av boka «Sjokkdoktrinen» av den kanadiske forfatteren og venstreaktivisten Naomi Klein. De britiske regissørene har komprimert 700+ sider ned til en filmatisk affære på 79 minutter. Det betyr naturligvis at visse ting ikke berøres særlig dypt, men det fungerer likevel. Ambisjonen er tross alt å gi seerne et snarkurs i hvordan storkapitalen aktivt har iverksatt og tatt i bruk diverse kriser for å presse gjennom ellers uønskede økonomiske endringer. Det lykkes filmen med.

Filmskaperne guider oss gjennom budskapet ved hjelp av bilder fra diverse Klein-foredrag, samt dramatiske bilder fra kriger, streiker og militærkupp. «The Shock Doctrine» følger med andre ord dokumentaroppskriften, og er en aktivistfilm til beinet. Ikke ulikt Michael Moore, men uten humoren.

Naomi Klein baserer sin hypotese på blant annet økonomen Milton Friedman og hans tilhengere, ofte kalt «the Chicago boys». Friedman får i filmen en nesten overmenneskelig rolle i de historiske begivenhetene, som den gamle mannen som trekker i de nødvendige trådene for å få det slik han vil. Linken mellom Friedman og de faktiske hendelsene er såpass lettvint i filmen at det nesten føles litt konspiratorisk. Det er en svakhet all den tid Chicago-skolen utvilsomt har spilt en viktig rolle i hvordan økonomifaget har utviklet seg og oppfattes idag. Det er likevel ikke på økonomiske fakulteter at tanker settes ut i handling, og en mer solid analyse ville i større grad berørt rollen media, politikken og kapitalen har spilt sammen for å legge om økonomien. Dette er nok et bevisst polemisk trekk fra filmskaperne, men det gjør at fakta og solid argumentasjon settes til side for slagkraft og appell.

Et av problemene til slike aktivistfilmer er hva slags slagkraft man egentlig sitter igjen med. Flesteparten av dem som ser filmene er sannsynligvis overbevist om det ene eller det andre allerede før de setter seg i kinosalen, og en lettfattelig film vil sannsynligvis ikke forandre på det dessverre. «The Shock Doctrine» fungerer likevel som informativ underholdning, og anbefales for alle som er interessert i den nyliberalistiske fremveksten i Vesten og ellers. Du bør dog ikke basere masteroppgaven din på filmen.