– Jeg så en helt sykt bra film på kino nettopp, «Inception» – Hva handlet den om da? – Leonardo DiCaprio kan liksom gå inn i folks drømmer, og… Ja, så skal han plante en idé i en fyr sitt hode, i drømmen. – ? – Ja, jeg vet. Høres litt rar ut, men bare gå og se den.
I «Inception» kan enkelte personer entre folks underbevissthet, gå inn i deres drømmer og stjele verdifulle tanker og ideer. Dom Cobb (Leonardo DiCaprio) er blant kunstens beste. Han er en jaget mann, på rømmen fra en dom i USA, og har dermed ikke mulighet til å dra hjem til sine to barn.
Men så får han sjansen til å få tilbake friheten ved å gjennomføre det nesten umulige, inception: Han skal plante en ide i en persons underbevissthet.
Dette høres veldig tullete ut, men regissør Christopher Nolan overbeviser om at dette ikke er tull og tøys. Han har skapt er komplekst system med en egen logikk for hva som går an og ikke går an i drømmer. Nye byer og verdener kan skapes, gravitasjonen kan oppheves og Leonardo DiCaprios dype pannerynke understreker alvoret i situasjonen. Sammen med et lite mannskap skal han ta seg inn i en drøm, og planleggingen, den imponerende gjennomføringen, samt litt komplikasjoner underveis, minner til tider om Ocean's-filmene. Det er et spennende, actionfylt og ikke minst ekstremt farlig oppdrag gjengen har begitt seg ut på. Det skytes og herjes, og folk og hus eksploderer i hytt og pine. Med på kjøpet får man også en porsjon umulig kjærlighet.
Selv om jeg godtar Christopher Nolans univers, ødelegges litt av spenningen av manglende innvielse i DiCaprios situasjon: det er ikke verdens undergang hvis han ikke kommer seg hjem til barna vi ikke kjenner. Til tider føles filmen for ekstrem, der overdrivelser og sinnssyke dimensjoner godt kunne blitt skrudd ned et hakk.
Dette er en original og underlig film, men også en ekstremt spennende og underholdende film. Ja, jeg vet. Det hele høres litt rart ut, men bare gå og se den.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.