Hoder vil rulle

Roger Brown (Aksel Hennie) er hodejeger om dagen, og kunsttyv på kveldstid. Slikt blir det forviklinger av.

Brown er fra naturens side dårlig rustet til å komme langt i verden. Hans fysiske utilstrekkeligheter (1, 68 meter høy) og hans overvekt av «dårlige gener» som han selv kaller det, plasserer ham på bunnen av den darwinistiske rangstigen. Heldigvis har Brown funnet sin egen overlevelsesteknikk. Ved hjelp av kløkt, overkompensering og påtatt arroganse, har han kommet seg opp og frem, og blitt en mann som tilsynelatende har alt. Han er en av landets største hodejegere, er gift med den overjordisk vakre Diana (Synnøve Macody Lund), og lever et liv med feite biler og feitere lommebøker.

Problemet er at Brown ikke tjener nok til å mate mindreverdighetskompleksene sine. For å opprettholde sin ekstravagante livsstil må han derfor ta seg ekstrajobb som kunsttyv, noe som fungerer utmerket helt til han begynner å blande sammen følelser og jobb.

Det berømte nettet begynner følgelig å snøre seg sammen, og det er en fornøyelse å bevitne. Med et godt tempo drives handlingen fremover i jevne støt av spenning og underholdning. Det blir aldri kjedelig, og som publikum sitter man stadig og lurer på hva som vil skje videre. Filmen er også overraskende vittig. Her er det både galgenhumor, humreverdige kommentarer og en syrlig karikatur av politiet.

Aksel Hennie imponerer som den overkompenserende Brown, og maner frem sympati for den noe strebende og kyniske karakteren. Synnøve Macody Lund gjør også en god figur med sin skuespillerdebut, og er troverdig i rollen som uforutsigbar kone.

Selve plottet er nok ikke det meste elegante eller intrikate i filmhistorien, og sluttscenene er tykt innsmurt i floskler. På et tidspunkt lirer også filmen av seg en moralpreken om hvordan man ikke trenger å ha penger for å være et elskbart menneske. Likevel er «Hodejegerne» en spennende, underholdende og vittig affære, som absolutt kan anbefales til de som liker spennende, underholdende og vittige affærer.