Ikke dypt nok

Det er vanskelig å lage en god og grundig film om psykoanalysen, dens grunnleggere og de som blir behandlet gjennom denne metoden. Dette fordrer en dyptgående problematisering av menneskets sinn og psyke, en grundig analyse av individers utviklingsprosess, i tillegg til et godt plot. Til en viss grad lykkes regissør Cronenberg med dette i «A Dangerous Method».

Filmens handling er lagt til begynnelsen av 1900-tallet. Sabina Spielrein (Keira Knightley) begynner i behandling hos Carl Jung, en av psykoanalysens utviklere. Den kontinuerlige mishandlingen og misbruken fra faren har satt varige mén i Sabina, men av behandlingen lærer hun gradvis å komme tilbake til en naturlig tilværelse. Samtidig er vi vitne til forholdet mellom Jung og Sigmund Freud.

Det er mye ved «A Dangerous Method» som gjør den verdt et kinobesøk. En blir presentert for interessante biografiske historier om både Jung og Freud, og forholdet dem imellom. I tillegg er det gripende å se Sabinas utvikling. Undertrykte følelser og en enorm skam er vanskelig å få frem på lerretet, men Knightley skal roses for godt forsøk. Rollen som Sabina er en kompleks karakter å spille, og dette er nok det mest krevende Knightley har gjort i sin skuespillerkarriere. Når hun klarer å være troverdig er det fantastisk og gripende, men det er dessverre litt for langt mellom disse øyeblikkene.

Filmen kunne med fordel vart lenger, for mange av filmens tema er områder som krever en tydelig problematisering. Skillet mellom misbruk, lyst og kjærlighet er det som gås dypest inn i, og som en lykkes med. Men de grusomme hendelsene i Sabinas liv, og behandlingen av dette, er noe som Cronenberg ikke klarer å gjøre grundig. En får ikke se nok av hvordan hovedkarakterene reagerer følelsesmessig, og filmen kunne tjent på å gå nærmere inn på deres sorg- og gledelsesreaksjoner. «A Dangerous Method» presenterer et spennende dykk inn i menneskets psyke, men dessverre når den ikke helt frem.