«J. Edgar» er Clint Eastwoods biografiske epos om FBIs første direktør, J. Edgar Hoover (Leonardo DiCaprio). Som filmens nåtid følges Hoover mens han forfatter manuskriptet for sin egen selvbiografi, og det gjøres tilbakeblikk på en lang karriere i FBI. Den overdrevne og ofte løgnaktige dikteringen av sine personlige bragder gir et bilde av mannens manglende selvinnsikt og oppblåste ego.
Mens Hoovers dedikasjon til sitt arbeid er et beviselig faktum, er historien om hans hemmelige kjærlighetsforhold til sin assistent Clyde Tolson (Armie Hammer) basert på rykter og indisier – i og for seg tydelige, men ikke nok til at Eastwood tør å gjøre annet enn å hinte, stadig med en skrikende og overtydelig undertone. En parodisk scene, hvor en slosskamp fører til et lidenskapsløst kyss mellom Tolson og Hoover, utgjør filmens dramatiske høydepunkt – og dermed antiklimaks i en uspennende film.
Mer interessant er det å følge Hoovers virke i FBI, og hans tendens til å favorisere landets sikkerhet og kontroll over sitt personlige omdømme, fremfor personvern og juridiske prinsipper. Jakten på datidens fiendebilde, kommunistene er interessant. Den personlige og følelsesladede retorikken Hoover bruker for å vinne innbyggernes gunst, trekker paralleller til dagens USA, og gjør filmen relevant i et post-11/09-perspektiv.
Filmens største svakhet må være det elendige forsøket på å bruke samme skuespillere i yngre og eldre alder. Leonardo DiCaprio spiller samme person fra han er 24 år til han dør, 77 år gammel, hvor sminke og ansiktsmasker skal gi en illusjon om den skiftende alderen. Hans makker, Clyde, sin maskering er enda verre, og første gang man ser ham som eldre, er den karnevalaktige ansiktsmasken til å skvette i kinosetet av.
Et bedre fokus på hva som går tapt idet mennesker forsaker personlig liv i jaget etter makt og karriere, kunne gjort filmen mer interessant. Dette får ikke Eastwood til, og det man sitter igjen med er en kjedelig film, med usympatiske karakterer og en interessant, men overfladisk historie om juridiske, politiske og personlige kompromisser.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.