Kongelig underholdning

Når man tenker på taler under andre verdenskrig, er det ofte Adolf Hitler som kommer til sinn. Si hva du vil om politikken hans, men en engasjerende public speaker, det var han! Så også Mussolini, Churchill, Chamberlain, Roosevelt og Stalin. «The King's Speech» er historien om hvordan en annen viktig stemme under andre verdenskrig ble til – Kong George VIs.

Vi er i England i 1930-årene. Bertie, som den kommende kongen kalles av den nære familien, stammer. Med den teknologiske nyvinningen radio får kongen plutselig ansvar for å snakke direkte til folket, i stedet for, som gamlekongen sier: «å se respektabel ut i uniform og unngå å falle av hesten», som frem til da har vært en konges forhold til sine undersåtter. Dette er et stort problem, fordi en leder av folket nå må ha store oratoriske evner, noe Bertie ganske enkelt ikke har. Han har søkt hjelp hos flere spesialister, men ikke funnet noen som kan hjelpe. Før han møter Lionel Logue. Sammen skaper de en konges stemme.

Veien fra en nervøs, lettsint og skamfull mann til rollen som konge og inspirator for et Storbritannia under andre verdenskrig, er en interessant historie, og regissør Tom Hooper har virkelig, gjennom et utsøkt manus fra David Seidler, skapt liv og engasjement i denne filmen. Den inneholder en varme og en typisk underfundig britisk humor som på fabelaktig vis beskriver hvem mannen George VI var.

Hovedrolleinnehaver Colin Firth gjør en fantastisk jobb i en utfordrende rolle som Kong George VI, og samspillet mellom ham og logopeden Lionel Logue, spilt av Geoffrey Rush, er det som gjør «The King's Speech» til en virkelig severdig film. Vi får et glimt inn i et merkelig vennskap mellom to menn som er på hver sin side av den sosiale skalaen, en kommende konge og en australsk immigrant. Sammen med et skuespillergalleri hentet fra øverste hylle, gjør de «The King's Speech» til en utrolig fin film.