Metamoro

Morgan Spurlock, mannen bak «Supersize me», returnerer med et nytt prosjekt: En film om reklame og sponsormidler utelukkende finansiert av nettopp reklame og sponsormidler. En dokumentar om hvordan filmsatsninger blir finansiert av reklame og hvordan denne merkevarebyggingen påvirker innholdet i filmene, for å være mer presis. Og hva passer vel da bedre enn å få dokumentaren sponset av reklame for å få det optimale innblikket i denne bransjen?

En morsom idé, men åpenbart ikke like umiddelbart tiltalende som å vise hvor gjennomsyret jævlig det står til på McDonalds. Heller ikke resultatet er like kontroversielt som sin forgjenger. Grunnet metaaspektet filmen innehar, kan ikke Spurlock like lett henge ut den store stygge ulven. Regissøren lærer nemlig fort at etter hvert som han inngår avtaler med ulike selskap som ønsker å sponse filmen, blir han fratatt mer og mer av den kunstneriske friheten. For å vise hvordan filmskapere selger sjelen for sponsoravtaler må Spurlock selv selge sjelen underveis. Dette maktspørsmålet er imidlertid også det Spurlock tematiserer.

Som tittelen henviser til var det «Pom wonderful» som endte opp med å bli filmens hovedsponsor. Selskapet produserer en juice laget av granateple, og avtalen gjør at all annen drikke er forvist fra filmen. Resultatet er at alle i filmen sipper juice hele tiden, mens andre flasker gjøres utydelige på skjermen. Ironisk nok er det siste man har lyst på når man forlater kinosalen granateplejuice, men Spurlock på sin side lykkes med å tydeliggjøre poenget.

Dokumentaren fungerer som en morsom bevisstgjøring og påminning om hvordan reklame styrer verden og kanskje særlig filmens verden. Likevel kan den fremstå som noe repetetiv ettersom man aldri betviler at prosjektet lar seg gjennomføre. Noen overraskende eller dyptpløyende opplysninger kommer aldri til. Dokumentaren har i tillegg et kaotisk preg, men så spiller også filmen på hvordan mennesket og kunsten blir desorientert i denne kapitalistiske, reklamestyrte verden.