Middelmådig Veum

Varg Veum er tilbake, og denne gangen begynner privatdetektivens nye sak med et familieanliggende. Veums kjæreste, Karin (Aqua-Lene Nystrøm), vil finne lillesøsteren Siren som har rotet seg borti narkotika og prostitusjon. Veum finner søsteren blant kyniske halliker, men lar henne senere gå, noe som får store konsekvenser for de involverte. Førstebetjent Hamre og politiet i Bergen må rydde opp etter Veums feiltrinn, men det viser seg at privatdetektivens hjelp er uunnværlig. Den i utgangspunktet enkle saken viser seg å være mer innviklet enn forventet, da Sirens situasjon henger sammen med en gammel dødsbrann og en druknet mann på Akvariet. Nok en gang er Veum tilbake for å finne de skyldige og oppklare saken.

En vet omtrent hva en får når en skal se en Varg Veum-film, og en regner ikke med å bli særlig overrasket. Den åttende filmen i rekken innfrir til noen av forventningene, men skuffer på andre. «Svarte får» er spennende, underholdende og bygger på en grei historie. Den klassiske oppbyggingen mot spenningstoppen og de små hintene en får underveis gjør at det aldri blir kjedelig, og Trond Espen Seim kler fortsatt Veum-rollen godt. Filmen klarer også å holde seeren engasjert i historien da svaret ikke blir gitt før siste slutt. Det er derimot ikke hjernetrim, dette er lettbent underholdning.

Lene Nystrøms skuespillerprestasjon er svært svak, og det virker som om replikkene hennes tvinges fram. Rollen hennes som relativt hjelpesløs og lite handlingsdrivende er rett og slett litt flau, og det typiske dobbeltprosjektet «mann må løse sak for å få kvinne og kjærlighet» blir framstilt på en svært banal måte. Originaliteten er på dette området fraværende. Det kan diskuteres hvorvidt intellektuelle replikker og en dyptgripende problematikk bør kreves eller forventes av en slik film, men om filmen er lagd for å underholde, for så å glemmes, er målet oppnådd.