A poor, handsome cowboy

Året er 1873. Et sted ute i Arizona-ørkenen våkner en forslått cowboy ved navn Jake til bevissthet – uten hest, uten våpen, uten hukommelse. Det eneste han har er et merkelig armbånd rundt håndleddet. I den lille gruvelandsbyen i nærheten gjør innbyggerne, en lokal kvegkonge, indianere og lovløse livet surt for hverandre etter tur, og en ukjent, noe brutal, cowboy med et armbånd gjør ikke akkurat saken bedre. Men en felles, dødelig skjebne er i ferd med å nærme seg, og gjør at Jake konfronteres med sin fortid. Fiender må nå kjempe side om side for å redde sine kjære, og i spissen rir Jake med uante, hevngjerrige krefter. Selvfølgelig er det også en dame med i bildet.

«Dette er sære greier», fikk jeg beskjed om da jeg fortalte en kollega hvilken film jeg skulle se. En western-science fiction med Harrison Ford som bad guy, slimete figurer i flygende romskip, en heltinne som gjenoppstår fra de døde og Daniel Craig som helt med cowboyhatt er jo utvilsomt litt sært. Men jeg liker det. Så isblå øyne mot rødt ørkenstøv har vi vel ikke sett på lerretet siden Terrence Hill briljerte i sine dager. Craigs rollefigur slår også like heftig fra seg som nevnte forgjenger, men om det er noe mer som skiller steinansiktet fra de andre filmheltene som stadig dukker opp som Hollywood-ugress, er heller tvilsomt.

Til tross for at kombinasjon av filmsjangere når nye høyder, har vi vel strengt tatt hørt historien før, og jeg tar meg selv i å himle med øynene da vakre Olivia Wilde tilfeldigvis dukker opp da vår helt står i bar overkropp. Den noe uvanlige innpakingen fungerer likevel på sitt vis. Visuelt sett er det en god film – til tider en fryd, og effektfylt så det riktig buldrer i kinosetet. Sleng på et par blå øyne, en skrekkfascinasjon for mekaniske monstre, en liten kjærlighetshistorie og litt blod og gørr, så får du en film som i alle fall greier å underholde undertegnede.