Turistfelle

Når to av verdens hotteste skuespillere, Angelina Jolie og Johnny Depp, som begge har tronet øverst på utallige «verdens deiligste»-lister, plutselig deler filmplakat, er det lett å heve et øyenbryn eller to. Først løftes begge øyenbryn i overraskelse, kanskje åpnes munnen litt på gløtt, og man må måpe litt for å oppfatte at verdens deiligste mennesker, og slettes ikke så udugelige skuespillere, skal sammen i en og samme film. Men så synker det ene brynet ned, og en merkelig skepsis kommer til syne. Hva er dette for noe? Spiller ikke Deilige-Depp bare skrullinger for tiden og er ikke Jolie verdensmamma om dagen? Hva er dette for slags pengemaskin de selger sin integritet til? Forventningene er derfor både tvetydige og utydelige, og merkelig nok innfrir filmen til begge.

Filmen er både underholdende og vakker, da vi befinner oss i Casanovas hjemsted, Venezia, og har flere likhetstrekk med «Mr. and Mrs. Smith», der spenning, pene mennesker og umulig kjærlighet røres sammen til en spiselig masse.

Angelina plukker opp en tilfeldig turist (Depp) for å lure politi og røvere (mafia) til å drepe Depp istedenfor hennes ettersøkte elskede. Historien er langt fra holdbar, og Depp er absolutt helt usannsynlig naiv, men dette er ikke til så alt for stor skade, siden slike brister er et helt naturlig kjennetegn på Hollywood-action, som også skal innholde litt komedie og kjærlighet. Det er en elegant og intelligent film, mye morsomt, utvilsomt en pengemaskin, og sjarmerende hovedrolleinnehavere som prøver å sjarmere hverandre i senk. Koselig.

Øyenbrynene senker seg etter filmens slutt. Verdens deiligste overbeviser delvis. Man har blitt underholdt. Intet mindre, intet mer.