Tvivelaktigt

«Jag skriver om livet bara, hur det ser ut bestemmer inte jag», repliserte Cornelis Vreeswijk da en svensk radiokanal nektet å spille en av hans mange viser grunnet lugubert innhold. Passende nok er det følelsen av total ærlighet som lister seg inn mellom kinoradene en novembersøndag under visning av Amir Chamdims filmatisering av Vreeswijks liv, «Cornelis». Livet, bare. Sånn det var. Sånn det er. For til tross for at Cornelis liv ikke var en grasiøs vals på roser, men snarere en strabasiøs tango over hele skalaen - fra det intenst lyse til det dypeste mørke - er det på sitt mest hverdagslige og universelle filmen setter spor. Og det er kanskje nettopp her den burde holdt seg.

En troverdig biografisk film bør naturlig nok ikke flyte ut over den nødvendige rammen som fordrer sannferdighet. Det gjør heller aldri «Cornelis». Men nesten uten narrative grep, som en tydelig spenningstopp eller et klart fokusområde (far-sønn-forhold, Åkare-Vreeswijk-konstellasjonen, piker-vin-sang), blir ikke filmen annet enn en gjengivelse av en tragikomisk trubadurtilværelse, fra start til slutt. Et race fra en krigsdominert barndom i Nederland, til mulighetenes og nederlagenes Sverige; jobb, komplisert kjærlighet, barnefødsel, tilfeldig suksess, sjalusi, altomfattende rus, død. Det introduseres utallige potensielle hovedkonflikter, men så snart ett tema er introdusert, følger et annet, og enda et. Dermed blir filmen like rastløs som Cornelis selv, på godt og vondt.

Filmopplevelsen reddes av selveste Vreeswijk, - rettere sagt av mannen kjent som (ironisk nok) Hank von Helvete, Hans-Erik Dyvik Husby. Det er noe smertelig troverdig over Husbys tolkning av Cornelis Vreeswijk, både utseende- og følelsesmessig, som løfter det hele fra dokumentarisk til ekte. Der hvor det i fjorårets «Jesus Christ Superstar» på Det Norske Teatret var vanskelig å skille mellom skinnjakke-Jesus og flosshatt-Hank, er det i «Cornelis» ingen tvil om at det er Vreeswijk selv (les: Husby) som hoster og harker i mikrofonen før han betror at han er «..en tvivelaktig figur, duger ej mycket till. Bakom ett hörn står döden på lur, han tar mig när han vill.» Medborgare: Se gjerne filmen, men hør i alle fall på musikken.