Fortsatt utelivsdiskriminering

I 2009 gjennomførte Studvest en undersøkelse hvor 33 av byens utesteder ble kontrollert med tanke på tilgjengelighet for rullestolbrukere. Inngang, toaletter og tilgang til virksomhetens alminnelige funksjoner ble målt. To år senere har ingen av de undersøkte skjenkestedene gjort noe for å forbedre forholdene.

Regionsleder i Norges Handikapforbund-Sørvest, Anne Berit Kolås, er oppgitt.

– Hvordan synes du det har gått etter at den nye loven trådte i kraft?

– Det har på ingen måte blitt bedre. Med det mener jeg at de utestedene som var opprettet før 1. januar 2009, har gjort lite eller ingenting for å tilfredstille kravene fra den nye loven, sier Kolås.

Ingen utvikling

Kolås mener at mye kunne blitt gjort for å forbedre tilbudet for personer i rullestol, men at det skjer for lite.

– Spørsmålet om økonomi vil naturligvis melde seg for de fleste, men det må ikke bli for lett å få fritak av den grunn.

På spørsmål om innmelding av utesteder har noe for seg, svarer hun tørt:

– Det har ingen hensikt for oss å anmelde 95 prosent av byens utesteder.

Kreativitet ønskes

Atten år gamle Aleksander Petersen sitter i rullestol. Han tror at flere rullestolbrukere hadde benyttet seg av tilbudene i sentrum hvis forholdene lå til rette for det.

– Om skjenkestedene i sentrum var tilrettelagt for rullestolbrukere, er jeg sikker på at de ville blitt brukt mer, sier Petersen.

Han velger likevel å se positivt mot fremtiden.

– Ofte er det svært enkle grep som skal til for å gjøre utesteder tilgjengelige. Jeg har selv blitt flink til å bruke kreative metoder for å løse problemer som oppstår når jeg er på farten, forteller Petersen.

Flere års behandlingstid

Magnus Barfotgate har de siste årene vært tilholdssted for Barfot bar.

– Vi har søkt om å få bygge ut inngangspartiet etter kravene om universell utforming, forteller barsjef Cesar Kjerr.

– Vi har hatt søknaden inne hos Bergen kommune i to år. På grunn av at veien hvor inngangspartiet er plassert er kommunal, får vi foreløpig ikke godkjent planene om å bygge ut, forklarer en oppgitt Kjerr.

Barfot opplever at ikke bare handikappede, men også personer med barnevogn ikke kommer seg inn uten hjelp.

– Jeg har selv gått ut på gaten og hjulpet med å få løftet folk inn i baren, sier Kjerr.

I Norges Handikapforbund er nestleder i samfunnsavdelingen, Janne Skei, klar på at utfordringene rundt universell utforming kan komme fra flere kanter.

– Dessverre er det sånn at enkelte kommuner synder mer enn andre når det kommer til innvilgelse til dispensasjon, sier hun.

Kompleks prosess

Per Magne Eide, seksjonsleder for kunde- og dokumentsenteret ved Etat for byggesak og private planer i Bergen kommune, mener at det ikke er for lett å få dispensasjon fra loven om universell utforming.

– Alle har anledning til å søke, men det vil ikke si at alle får innvilget søknaden, forklarer han.

Hvem som egentlig gir dispensasjon har Eide problemer med å besvare.

– Det er avhenger av hvilken sak det er. Noen ganger har politikerne selv involvert seg i enkeltsaker, sier Eide.

– Hvordan har det seg at nyetablerte utesteder kan drive som normalt, selv om de ikke oppfyller kravene som foreligger om universell utforming?

– Det kan skje at folk starter en virksomhet først, så søker de etterpå, sier Eide.

Se mot Kvarteret

Etter at loven om antidiskriminering ble gjeldende, har Det Akademiske Kvarter gjenåpnet sine dører, og fått mye ros for det nye lokalet. Kvarteret ble i høst utpekt som pilotsted etter at Likestilling- og diskrimineringsombudet besøkte Bergen.

– Hele bygget er universelt utformet, og er tilgjengelig for alle, sier leder for Kvarteret, Lars Arnesen.

Her kan du lese saken fra 2009: http://old.studvest.no/kultur.php?art_id=10676