Mest aktive brukere »

Kultur.

Fra splittet gruppe til levende studentmiljø

ØKT TILHØRIGHET. Engasjementet ved HF blomstrer som aldri før, og studentpuben Ad Fontes får mye av æren for den økte studentdeltakelsen. Kristian Lønning er HF-student og jobber som frivillig på Ad fontes. Han visste ikke om noe miljø på fakultetet før studentkafeen kom. Foto: ANDERS HELGERUD

For to år siden hadde HF-studentene lite som knyttet dem sammen, men nå blomstrer engasjementet på fakultetet.

Tekst: ANNE-ELISABETH DYRDAL og KJETIL AKSNES
Sist oppdatert: 09.05.12 kl. 02.37

Det humanistiske fakultet (HF) i 2010: Studentene hadde liten sosial tilknytning til fakultetet, sosiale arrangement, som maskeradeballet, ble avlyst grunnet laber interesse, få var engasjerte i revyen og det var vanskelig å starte et eget sted for HF-studentene.

2012: HF-stedet Ad fontes feirer ettårsjubileum, revyen er veletablert, og studentutvalget er svært aktive.

Pakkeløsning på HF

– Maskeradeballet var det første støtet fra HSU når det gjaldt sosiale engasjement, og vi visste fra før av at HF-ere var vanskelige å engasjere, da de gjerne var engasjerte andre steder enn ved fakultetet, sier organisasjonssekretær i Studentsamskipnaden i Bergen, Anders Tangen.

Han var med i kampen om et eget studenthus for fakultetet. Tangen sier det var en lang prosess, men er glad for å se at det sosiale engasjementet har økt, og tror mye av grunnen til dette er at det fleste undergruppene ved fakultetet går inn under Humanistisk Studentutvalg (HSU).

– De mest engasjerte involverer seg gjerne i alt, og denne pakkeløsningen ser ut til å fungere. Det viktige er at folk engasjerer seg i det som angår dem, både i det sosiale og faglige. Ingenting betyr mer enn det, mener organisasjonssekretæren.

Ad fontes får æren

Linnea Reitan Jensen er en HF-ildsjel. Hun studerer teatervitenskap, er aktiv i revygruppen, er tilknyttet Ad fontes og er nestleder i HSU. Hun mener Ad fontes har gjort underverker for miljøet.

– Den gang var revyen av få sosiale aktiviteter, og den hadde liten oppslutning det første året. Så kom Ad fontes, som har blitt et samlingssted og en informasjonskanal. Det virker som flere hører til på Høyden, og det er hyggeligere å være her. Ad fontes har gitt HF-studenter en større bevissthet rundt hva som skjer på fakultetet, sier Jensen.

Historiestudent og frivillig ved Ad fontes, Kristian Lønning, er imponert over engasjementet på HF. Han forklarer at det var vanskelig å finne et miljø før Ad fontes ble etablert.

– Jeg har vært student ved HF i to år, men jeg visste ikke om noe miljø ved fakultetet før Ad fontes kom. Før gikk man bare hjem etter forelesning, men nå har man et sted å gå til. Har man lyst å være med i et miljø, bør man engasjerere seg i organisasjoner. For min del har det hatt mye å si, forklarer Lønning.

Samles rundt felles interesser

Jensen ser mange grunner til at studentene ved HF bør engasjere seg.

– Det er mange flotte mennesker der, og det er mye man kan delta på. Det er morsomt å få et studentmiljø opp og gå. Fagutvalgene har blitt mer aktive, og der har studentene mulighet til å samles rundt felles interesser, sier hun.

Leder for HSU, Tor Sivertsen Prestegard, forklarer at den sosiale interessen har økt ved fakultetet, og gir Ad fontes og den siste revyen «Enden er sær», mye av æren for det.

– Ad fontes har vist at det finnes et engasjert miljø på HF, og det er en fin inngangsportal til fakultetet. Det har også revyen vist. Det er lett å engasjere seg i disse to tingene, siden de er veldig synlige, sier HSU-lederen.

– Viktig med eget HF-sted

Også Anders Tangen mener Ad fontes har hatt stor betydning for engasjementet ved fakultetet.

– Et sosialt samlingssted som Ad fontes er veldig viktig for studenter. Man kan møte andre HF-studenter og få gratis kaffe. Vi har mange studentsteder i Bergen, men det er viktig å ha et eget sted for HF; da det er det største fakultetet. Det er mange små fag der, og derfor er det viktig med et slikt samlingssted, ellers er det vanskelig å få fram engasjement, sier Tangen.


 

– Stor dugnadsånd

Prorektor ved UiB mener Ad fontes har endret engasjementet på HF-fakultetet.
 

Prorektor ved Universitetet i Bergen, Berit Rokne, deltok på ettårsjubileet til Ad fontes. Hun forklarer at det var et levende studentengasjement ved stedet.

– Utgangspunktet for Ad fontes er jo tilhørighetsfølelsen. Det er lagt ned veldig mye arbeid. Det var mange fornøyde studenter som blåste liv i studentmiljøet ved HF, forklarer Rokne.

Prorektoren mener at Ad fontes fungerer som et viktig knutepunkt for samholdet ved fakultetet.

– Ad fontes er viktig for et blomstrende studentengasjement, og aktivitetene de legger opp til ved studentkafeen viser et levende studentmiljø. Dugnadsånden er stor, og det skaper stort fellesskap og samhold. Gode krefter gjør at man kan få til det som virker umulig i utgangspunktet, sier Rokne.

 

evt. Bildetekst:ØKT TILHØRIGHET. - Ad fontes har gitt HF-studenter en større bevissthet rundt hva som skjer på fakultetet, sier Linnea Reitan Jensen, teatervitenskapsstudent ved HF.

Dette er saken:
  • I 2010 skrev Studvest om et maskeradeball ved HF som ble avlyst grunnet lav interesse.
  • Revyen ved HF trakk svært få frivillige da den startet opp i 2009.
  • I en trivselsundersøkelse fra 2009 kom HF-fakultetet dårligst ut.
  • Det var stort frafall ved studiene og lav tilhørighetsfølelse ved fakultetet.
BILDER

OPPLYSTE. – Ad fontes har gitt HF-studentene en større bevissthet rundt hva som skjer på fakultetet, sier Linnea Reitan Jensen, teatervitenskapsstudent ved HF. Foto: ANDERS HELGERUD

Debattregler

  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
    Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.
    Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?
  • Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.