Fremtidens soloppgang

Studentimpulser arrangeres i vår for femte gang, og et av trekkplasterne vil være en debatt om hvordan samfunnet vårt kommer til å se ut i fremtiden. Debatten baserer seg på Tore Vagn Lids nyoppsetning av Gerhart Hauptmanns naturalistiske forestilling «Før Soloppgang». Det opprinnelige stykket tar for seg hvordan fattige bønder som finner kull og tjener masse penger på det, reagerer på den plutselige rikdommen, og hvordan det påvirker livet deres.

– Vi bruker Hauptmann som material for et tankeeksperiment: Gitt at samfunnet i større og større grad individualiseres, og at biologiske modeller forklares mer og mer ut fra enkeltmenneskers arvematerial, hva vil det da ha å si for våre liv, vår forståelse av oss selv, og muligheten av politisk handling, spør Vagn Lid.

– Stykket er et forsøk på å tenke litt lenger. Hva står solen opp over? Da kan man enten si at det er ikke mulig å svare på, eller man kan være bevisst på de valgene og de synspunktene man har på dette. Jeg gikk rundt i Nygårdsparken forleden og tenkte «Hva vil være her om 40 år? Vil parken være privateid, vil det være flere eller færre narkomane? Hvem blir de neste tiårenes tapere?» Nettopp slike tankeeksperiment er verdifulle for studenter, mener Vagn Lid.

Revolusjon i sikte?

I anledning debatten flyr Studentimpulser inn samfunnsforsker Johan Galtung til Bergen fra Washington DC.

– Hvilke utfordringer står dagens studentgenerasjon overfor i fremtiden?

– En hovedutfordring er å lære å løse konflikter uten vold. Det koster ikke penger, tvert imot, det kan spare inn enorme beløp. Men det krever en omlegging som støter mot Vestens trang til å dominere. Det er mye å lære her, mye å frigjøre seg fra. Kanskje kommer det en dag en ungdomsrevolt i Norge, godt hjulpet av sosiale medier, mot å la seg dirigere av USA og Israel, spekulerer Galtung.

På spørsmål om hva som skjer når et land plutselig får mye penger, som i Hauptmanns forestilling, hvordan myndighetene skal takle det, og om nordmenns bevissthet, svarer samfunnsforskeren:

– Vi lever i et kapitalistisk samfunn, så mye penger betyr mange investeringer for å få enda mer penger. Dette gjøres i Norge gjennom Oljefondet, unnskyld, Statens pensjonsfond utland. Langt bedre bruk ville være å løfte bunnen i samfunnet opp. Deltakelse, å være nyttig, og selvrealisering er meget viktigere enn lønnsomhet og effektivitet, mener Galtung.

Tillit til studentene

Johan Galtung er en av Norges mest kjente samfunnsforskere, og er blant annet medstifter av Institutt for Fredsforskning i Oslo. Da studentorganisasjonene som arrangerer Studentimpulser satte seg ned og begynte å kaste idéer frem og tilbake, spurte de seg «Hvem vil vi ha? Hva vil studentene ha?»

– Galtung var den første vi tenkte på. Det viser en veldig tillit til studentene når en person som han flyr fra USA til Norge kun for å være med på et arrangement i regi av studentorganisasjoner, sier Solgunn Slåtto, ansvarlig for Studentimpulser.

– Er det én ting Galtung har gjort, så er det nettopp å forske på hvordan fremtiden blir. Han er en mann som kan si noe kvalifisert om hva som står foran oss gitt at vi gjør det og det. Det er risikoen i tankegangen hans jeg liker, sier Vagn Lid.

Mot alle odds

Programmet til Studentimpulser er satt sammen slik at studentene skal få en smakebit på Festspillene, som blir avholdt 25. mai – 8. juni.

– Det skjer alt for sjeldent at de største studentorganisasjonene i Bergen går sammen for å lage et arrangement, men nå er vi 16 stykker som er samlet om å lage dette arrangementet, som også er gratis. Vi trodde jo aldri vi kom til å få Galtung, men han sa ja med en gang, sier Slåtto.

– Jeg har hatt så mange gode erfaringer med studentsamfunnet i Bergen, fra første gang i 1954, og gleder meg til et nytt møte, sier Galtung selv.