Frode fyller femti

– Nei, nei. Absolutt ikke.

Frode Grytten rister brydd på hodet.

Det er en lavmælt, men langt fra gretten Grytten som møter oss på Ujevnt dagen etter et heidundrende bursdagskalas på Logen 7.oktober i anledning Forfattersleppet. Norsk Forfattersentrum ville, som mange andre, gjøre stas på mannen som fyller 50 i desember. På scenen sto blant annet musikerne John Olav Nilsen, Ole Morten Vågan og Morten Qvenild.

– Når man får muligheten til en feiring som på Logen, der jeg fikk velge bidragsytere fra øverste hylle, ville det vært for dumt å ikke gripe sjansen.

Sjokoladekakeentusiast

Og flere sjanser skal det bli. Den fjerde november skal Studentersamfunnet gjøre «ære på Oddas store son med eit godt gamaldags bursdagsselskap» hvor det vil bli servert sjokoladekake etter ønske fra jubilanten selv. Grytten mener det går an å fortsette å spise sjokoladekake selv om man er halvveis til hundre.

– Jeg elsker sjokoladekake. Om det går skeis med skrivingen vurderer jeg å bli sjokoladekaketester. Men da blir jeg nok tjukk.

Han ler en sjelden latter, men skifter raskt tilbake til sin alvorlige, sindige fremtoning.

– Altså, jeg er jo egentlig skeptisk til at fokuset på forfatteren blir større enn på selve teksten, så jeg ser paradokset med all denne oppmerksomheten. Jeg må nok vokte meg litt.

Vil være usynlig

Under markeringen på Logen skildret forfatteren og kameraten Pedro Carmona-Alvarez medias fremstilling av Grytten som «et svart hull, en kompleks og vanskelig, men raus type fra Odda»

– en beskrivelse Grytten selv kjenner seg igjen i.

– Ja, jeg prøver jo å være litt usynlig. Pressen skriver om forfattere som er syke, fulle av nerver, som spyr når de skriver, og jeg tenker ... Who cares? Her er Morrissey et ideal for meg, han snakker aldri om hvem han er. Men når du leser tekstene hans, leser du hele biografien hans. Da skjønner du alt.

Morrissey og resten av The Smiths har alltid vært viktige for Grytten, noe bartenderen på Ujevnt tydeligvis fanger opp. To sekunder senere siver melankolske Morrissey-toner ut i det tomme lokalet, og stemningen blir med ett litt klammere. Men plutselig renner ordene ut av Grytten. Når det handler om musikk, står han på trygg grunn.

Låner med kjærlighet

– Musikken var min inngang til litteraturens verden. I første omgang var det ikke kjærligheten til litteraturen, men rocketekster, som inspirerte meg. Da jeg oppdaget punken skjønte jeg at kulturen ikke tilhører eliten, sier han engasjert.

De musikalske referansene er tydelige i Gryttens litteratur, og de siste årene har tekstene til John Olav Nilsen & Gjengen dukket opp i arbeidet hans. Han ser på det å bruke andres kunst som å være i dialog med det man er glad i.

– Jeg er ikke redd for å låne av andre – men det er viktig å gjøre det med ærbødighet, respekt, og viktigst av alt, kjærlighet, påpeker han etterteksomt.