Leder for Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF), Tor Fosse, mener at nettopp vanskelighetene ved å velge hva man skal se er en del av festivalstemningen.

– Man trekker opp sine egne løyper og finner sine egne godbiter. Den rette festivalstemningen brer seg til stadig flere deltakere etter hvert som ryktene går. Valgets kvaler blir et eget festlig virus som smitter stadig flere deltakere. Å være på BIFF er som en givende, spennende og innholdsrik, og iblant frustrerende, skattejakt, sier Fosse.

En kabal

Alisa Larsen er kunsthistoriestudent, bilderedaktør for årets BIFF-program og del av ungdommens dokumentarfilmjury. Hun har planlagt å se ikke mindre enn 43 filmer under årets festival.

– Det er en kabal å få det til å gå opp, men det skal være fysisk mulig — jeg så 42 i fjor. Jeg går først gjennom programmet og merker alle filmene jeg har lyst til å se. Deretter ser jeg når filmene går og hvor mange visninger det er av hver, og prøver å få det hele til å gå opp, sier Larsen.

Filmentusisaten viser frem den ferdiglagte kabalen, to ark med kronologisk oversikt over filmene som skal sees under årets festival.

– Etter BIFF pleier jeg å være på gråten, blek og utsultet med firkantede øyne. Den siste filmen jeg så under festivalen i 2009 het «The Cove», en dokumentar om delfinslakt, da gråt jeg som en baby, sier Larsen.

Programrituale

Alisa Larsen oppfordrer til å ta seg god tid til å studere programmet i forkant av festivalen.

– Gjør utforskingen av programmet til et rituale, ta deg et par timer og drikk kaffe. Man ser fort hva som frister, stillbildene fra filmene sier noe om estetikken, og tekstene gir et inntrykk av tema og handling. De forskjellige kategoriene filmene deles inn i er også et godt hjelpemiddel, forklarer Larsen.

Samtidig mener hun at det er viktig å overlate litt til tilfeldighetene også.

– Det er lurt å gå på noen tilfeldige visninger, filmer man ikke vet noe om på forhånd. De store overraskelsene kommer ofte da. I fjor gikk jeg tilfeldigvis på den franske filmen «Om guder og mennesker», den ble ett av festivalens høydepunkter for meg, sier Larsen.

Frir til studentene

Tor Fosse håper at sosiale medier og BIFF-appen vil skape oppmerksomhet rundt årets festival blant studentene, i tillegg til andre konkrete tiltak.

– Vi distribuerer bredt på universitetsområdet, gjennom Studvest og lommeprogrammer. Samarbeidet med Studentersamfunnet er viktig - deres oppfølgende paneldebatter etter noen av de viktigste filmene er interessante for mange studenter, sier Fosse.

Ekspertenes anbefalinger

Hva er årets høydepunkter under BIFF?

 

Britt Sørensen, filmanmelder i Bergens Tidende

Starstruck! Todd Solondz er en av mine favorittregissører. Nå kommer han til BIFF i egen person og med ny film. «Dark Horse» er neppe i nærheten av den beksvart morsomme, kontroversielle og sviende ubehagelige «Happiness», men som misantrop leverer Solondz alltid.

Det største høydepunktet er dog alltid den filmen du ikke ante noe om, som bare dukker opp og slår knockout på deg. For å finne den må du rett og slett bare være nysgjerrig.

Aksel Kielland, leder i Filmklubben

«Fire In Babylon» er årets høyepunkt på dokumentarprogrammet for min del; en særdeles medrivende dokumentar om det vestindiske cricketlagets vei fra utledde amatører til et av historiens beste idrettslag. Filmen byr på fantastisk nydelige arkivopptak av blodige cricketkamper kryssklippet med åpenhjertige intervjuer med de involverte.

Filmen jeg er mest spent på er derimot thrilleren «Kill List». Ben Wheatleys debutfilm «Down Terrace» var en av de beste filmene i 2009, og denne oppfølgeren har fått svært god omtale.

Mikal Olsen Lerøen, tidligere programleder for «Filmplaneten» på NRK1

Jeg gleder meg til å se programmet til den norsk dokumentarfilmkonkurransen. Det er ulike bilder av hvem vi er, hvor vi er og kanskje hvorfor?

I andre enden ligger nattlig moro. I «Midnight Craze» kan du gå på kino og og se filmer med innhold, kvalitet og temaer som vanligvis ikke fortjener å komme på kino, derfor er det ekstra gøy å se det der.

Øyvind Sandberg, regissør, aktuell med BIFF-filmen «Folk ved fjorden»

Min anbefaling er å se mest mulig fra land med andre filmtradisjoner enn Hollywood. Dette er en unik mulighet til å se fantastisk film som en ellers aldri får se. Og gjerne norsk dokumentar i tillegg.
  
David Carr, aktuell i BIFF-filmen «Page One: A Year Inside The New York Times»  
  
Jeg har fått anbefalt den norske dokumentarfilmen «Min elskede», samt den amerikanske dokumentarfilmen «How to Die In Oregon». I tillegg ser jeg frem til å se fiksjonsfilmen «Drive» - denne har jeg ikke fått anledning til å se enda.