Spalteplassen i media har ikkje vore liten når det kjem til å kritisere studentane som har farta rundt i Bergen by dei siste vekene. Lise Rakner, professor i samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen (UiB), er ei av dei som har gått sterkt ut mot fadderveka.
– Slik fadderveka har utvikla seg, framstår dette som ei ny russetid med sterkt preg av fyll, seier professoren.
Ho meiner det har blitt verre enn tidlegare.
– Fadderveka har to andlete: Det som skjer på Nygårdshøyden, og det som befolkninga ser i sentrum. Eg meiner at fyllakalaset har blitt verre, og 2012 var, om mogleg, verre enn 2011, seier Rakner.
Ho meiner UiB bør tenkje over om dei vil ha logoen sin på fadderskjortene.
– Når studentane har UiB-logo på brystet når dei festar, blir UiB assosiert med organisert festverksemd. Ved å vere slepphendt med logoen vår framstår universitetet som ein statsfinansiert partyfiksar som for omverda fortonar seg som ei veke lang orgie iført toga-, ninja- og piratkostymer, seier professoren.
Eva Michelet Berntsen, leiar for fadderstyret ved Det samfunnsvitskaplege fakultet, meiner kritikken er unyansert.
– Me jobbar veldig hardt for å lage ei god fadderveke, og er veldig stolte av resultatet. Studentane er nøgde og det er det som tel, ikkje korleis professorar opplev det. Media har berre fokus på det negative og gløymer alt det bra me gjer, seier Berntsen.
Ho seier at UiB-logoen på t-skjortene er viktig for studentane.
– Eg håper og trur at studentane føler eit samhald når dei går med UiB-logoen. Me er verdt logoen me går med og er stolte av å gå på UiB. Utan det sosiale i fadderveka hadde studentane slutta etter eit år, grunna mangelen på omgangskrets, seier fadderstyret-leiaren.
Maria Nordås, student ved UiB, har delteke på fadderveka to gonger. I likskap med Berntsen, meiner ho kritikken er ufortent.
– Fadderveka er ein veldig grei måte å bli kjent med nye folk på. Me får beskjed om at det ikkje er drikkepress, men det er såklart lettare å bli kjent med folk når du er med på festane, seier Nordås.
Ho meiner fadderveka viser fram fleire sider av studentlivet.
– Det kan vere skremmande for mange å byrje å studere. Då er det viktig å vise at studentlivet ikkje berre er jobb, men også sosialt og moro.
Rakner får likevel støtte frå leiar i kulturstyret, Gøran Thengs.
– Eg er heilt einig i kritikken frå Rakner, sjølv om ein skal vere forsiktig med å vere for moralistisk. Det ein driv med i fadderveka er langt frå det UiB står for. Tida bør vere inne for å spørje om UiB skal ta ei enda meir aktiv rolle, seier Thengs.
Thengs synest dagens fadderordning er demokratisk problematisk.
– Sjølv om studentane sin sjølvbestemmingsrett er viktig, er det endå viktigare å spørje kor demokratisk det er at nokre få fadderleiarar får bestemme programmet for tusenvis av nye fadderbarn. Eg trur fleire ville kosa seg i ei fadderveke som ikkje prøver å kopiere russetida, meiner Kulturstyret-leiaren.
David Yttervik Seetiangtham, leiar i Studentersamfunnet i Bergen, er einig.
– UiB bør involvere seg meir på kveldsarrangement. Ein kan vidareutvikle fadderveka meir. Det blir for lettvint å berre drikke. Ein bør ha meir fokus på det fantastiske kulturlivet byen byr på, og ikkje berre på sjarmlause utestadar, seier Seetiangtham.
Likevel meiner Samfunnet-leiaren at Fadderveka bør bestå.
– Når ein bur i ein studentby må ein rekne med litt liv og vitalitet. Det er ein viktig del av byen.
Leiaren av fadderstyret håper kulturelle arrangement får større plass i framtida.
– Men det krev meir pengar. Når ein ikkje har så mykje å rutte med er det lett å vere på utestadar der leiga er gratis, seier Bertnsen.
Professor Rakner meiner derimot ein bør korte ned heile fadderveka til to dagar tettpakka med faglege og informative tiltak.
– Å vitje Bergen sine utestadar kan dei gjere på eigahand, utan å bli leia av ein fadder i UiB-skjorte. Det er faktisk ikkje så vanskeleg å finne fram i Bergen, seier professoren.
Den ville festingen ved semesterstart er ikke et nytt fenomen.
Tekst: PETER HATLEBAKK
Encyclopedia Britannica forteller at det fra middelalderen og frem til det tidlige 1800-tallet var vanlig at nye universitetsstudenter ble møtt av en massiv bølge av fyll og mobbing fra eldre studenter og akademiske ansatte. Ritualet ble kalt depositio cornuum, hornavtagingsritualet. Den nye studenten ble kledd ut som et villdyr, i dyreskinn og med horn på hodet, for å markere menneskets dyriske tilstand utenfor akademia. Han ble deretter refset og ydmyket av universitetsrektor for å være usømmelig og utilstrekkelig, før han ble båret i opptog gjennom byen. Utkledningen ble så rituelt fjernet, for eksempel ved at hornene ble slipt av den nye studentens hode med en kvernsten, som på tretrykket ovenfor. Uhell og skader var vanlig. Hele ritualet ble smurt med rikelige mengder alkohol for alle universitetets studenter. Ritualet ble avsluttet med en grundig eksaminasjon av fadderbarnene i latinsk grammatikk, og ble fulgt av vill festing for nykomlingenes regning.
Selv om fadderarrangementer er et nytt fenomen ved universitetet, har alltid semesterstart blitt markert med offentlig festing, gjerne knyttet til Aktive Studenters Forenings (ASF) åpningsfester på Studenthuset. - Det kunne bli mye halloi på studentfestene før òg. Det skjedde mer enn én gang at folk klatret opp i lysestolper og prøvde å hoppe til neste, forteller Sveinung Melkild. Melkild var formann for ASF og Studentersamfunnet på 1950-tallet. Han vektlegger likevel at alkoholkulturen har endret seg. - ASF-festene var ville. Men de ble nok begrenset av at mange studenter levde i en fattigdom som heldigvis ikke finnes lenger. Dessuten var vi færre, og det var sjelden mer enn 200 studenter på noen fest på Studenthuset. Vi var for få til å gjøre noe inntrykk på byen, sier Melkild.
Tall fra Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) viser ganske riktig at 18-20-åringenes alkoholforbruk er høyere nå enn midt på 1990-tallet, da gjennomsnittsforbruket i denne aldersgruppen var nede i ca. 3,4 liter alkohol per år, mot 5 liter i 2009. Alkoholforbruket på 70- og 80-tallet var imidlertid vesentlig høyere, og trenden gjennom det 20. århundre har vært mot fallende forbruk. I det første enkeltåret i datasettet, 1973, var alkoholforbruket 4,5 liter. SIRUS viser særlig til at unge kvinner drikker vesentlig mer enn for en genrasjon siden som forklaring på alkoholstatistikken. Den største endringen i alkoholvanene fra forrige generasjon går ikke på mengde, men på preferanse. Unge voksne på 1970-tallet drakk mer ren brennevin, vin og øl hvert år enn unge voksne i dag. Hele differansen mellom konsumet nå og for førti år siden består av cider og rusbrus.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.