På den norske nettsiden «sukker.no» blir det i gjennomsnitt 70 nye kjærestepar hver dag. Ifølge gründer Morten Gulliksen er det stort sett unge som benytter seg av det, og toppen ligger rundt slutten av 20-årene.
– Noen forbinder enda nettsjekking med desperate kontaktannonser og lignende, men det er passé. Det er ikke lenger tabu å finne seg en partner på nett. Internett er i dag det stedet hvor flest får seg kjæreste. På «Sukker» er det også et veldig høyt utdanningsnivå, sier Gulliksen.
Tidligere «Sukker»-bruker Axel Bjørkelid tilbakeviser også fordommene.
– Fordommer om at det er lite attraktive og innadvente mennesker som bruker Internett for å få seg kjæreste stemmer ikke lenger i det hele tatt. Alle vennene mine som gjør det er høyt utdannede og pene folk, forteller han.
Bjørkelid tror det er blitt mer sosialt akseptert med nettsjekking fordi flere og flere gjør det.
– Man bruker Internett og sosiale medier hele tiden. Dette er litt det samme, der alle er tilgjengelig for å flørte, sier han.
Da Bjørkelid kom tilbake til Bergen for å jobbe etter flere år med studier på Østlandet var nettverket begrenset. Han var singel og jobbbet bare med 50-åringer. En kamerat oppmuntret han til å prøve nettstedet.
– Jeg hadde en vanlig profil der en måned først, men så tenkte jeg at «nå kliner jeg til» og kjøpte månedsabonnement. Jeg sendte ut meldinger i øst og vest og jeg møtte fire damer på fire uker.
«Sukker»-gründeren fremhever at nettstedet er en effektiv måte å treffe nye potensielle partnere på.
– Hvis man ikke har funnet noen når man er ferdig å studere og man begynner å jobbe, så er det veldig effektivt og lettvint å bruke nettet, forklarer Gulliksen.
For Bjørkelid ble nettsjekkingen likevel for tidkrevende.
– Jeg ble lei, det tok så jævlig med tid. Man forplikter seg jo til å følge opp hele tiden. Hadde jeg holdt på litt lenger kan det være jeg hadde kommet mer inn i den måten å sjekke på, sier han.
Gulliksen forteller at det hvert år er 100 000 mennesker innom «Sukker», og av disse er det 25 000 som får seg kjæreste. Han mener årsaken til suksessen er at «Sukker», som eneste nettside i Norden, har relasjonsmatching. Når en registrerer seg må en besvare 70 spørsmål, slik at systemet kan finne frem til de brukerne som passer en best.
– Det finnes ingen sorteringsmuligheter på byen. Der er det så mange å forholde seg til, og å finne noen som passer deg der er ikke særlig lett. En trekkes gjerne mot folk etter hvordan de ser ut, men det har jo ingenting med personlighet å gjøre eller hvor godt man kan passe overens, sier han.
Andelen med aktiv profil i Hordaland er forholdsvis lav i forhold til i hovedstaden, ifølge Gulliksen. Bjørkelid tror det kommer av at konsentrasjonen av single er større der.
– I Bergen sirkulerer mye rundt studentlivet, studentene er en veldig stor del av bybildet. I Oslo er det et større arbeidsmarked og dermed flest single.
Selv om Bjørkelid synes det ble for tidkrevende å lete etter den rette på nettet ser han ikke bort ifra å prøve det igjen.
– Nå vet jeg jo at det går an og at det er tilgjengelig. Hvis det blir en veldig treg sommer kan det være jeg børster støvet av profilen min igjen.
– Folk får det stadig travlere. Det skal mye til å treffe en som passer godt sammen med deg på en bar eller på fritiden. Slike møter bærer preg av tilfeldighet. På slike sjekkesider er alle single, tilgjengelige og interessert i det samme. Det er mye mer presist og det er en utrolig effektivisering.
Psykologen, som holder på med en doktorgrad om kjærlighet, påpeker at også studenter befinner seg i tidsklemmen.
– Det skal alltid litt til å treffe noen som man passer godt sammen med. Dessuten unngår man mange dårlige sjekkereplikker ved å bruke Internett.
Han mener nettsjekking er fabelaktig for de innadvendte.
– Halvparten av befolkningen er innadvendte. Før Internett var det en veldig fordel å være utadvent for dem som er på jakt etter kjæreste. Så det er en revolusjon for de innadvendte, mener Narum.
Psykologen mener trenden er kommet for å bli, og fremhever bare én negativ side.
– Det negative er at noen kan bli avhengige av det, og må gjøre det igjen og igjen. De finner aldri ro, men søker den første spenningen og forventningene. Det positive er jo uansett at det blir flere kjærestepar, som også matcher bedre på personlighet. Derfor blir det kanskje også færre skilsmisser?
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.