Homsekonsept på egoistisk grunnlag

– Jeg jobbet lenge på Elsker, et stereotypisk homsested i Oslo. På slike steder må en gjerne gjennomleve «Fångat av en stormvind» ti ganger i løpet av én kveld. Det gjør noe med en person. Slik fikk jeg ideen til å starte opp Indieseksuell i Oslo, sier Øyvind Rones.

– Jeg ville ha litt friskt blod til Landmark, der det ofte er de samme som er DJ-er og derfor hentet jeg inn Indieseksuell, sier Line Ira, leder av booking- og DJ-konseptet Ira Ira.

Etter deres to suksessfulle kvelder i Oslo var Ira raskt ute med å booke Indieseksuell til Landmark. Litt fordi hun og Rones er gamle venner med lik musikksmak. Egoistisk kanskje, men ifølge Rones er konseptet i utgangspunktet også dannet på et egoistisk grunnlag for å selv få høre god musikk.

Et usynlig marked

Stappfulle kvelder i både Oslo og Bergen tyder imidlertid på at konseptet appellerer til mange.

– Dette er for de homofile som ikke ville gått på Fincken i Bergen eller Elsker i Oslo, så de går heller på streite steder. Det eksisterer et marked, men et marked som ikke synes, sier Kjetil Sandlund, den andre parten av Indieseksuell. Han håper at mange av de homofile som ikke føler at de har et sted å gå, nå får det.

Først tilbydde Rones og Sandlund konseptet til homsestedene i Oslo. De takket nei. Nå er de glad for det utfallet.

– Det er egentlig heldig at vi arrangerer på Revolver. Da kommer nettopp de som ikke vil gå på Elsker eller de andre stedene der Grand Prix-homsene går, sier Sandlund.

Verdensherredømme senere

Sandvik foreslo å gjøre turen over fjellet til en norgesturné: ta Oslo torsdag, Trondheim fredag og Bergen lørdag.

– Det var nok de største byene vi måtte holdt oss til dersom vi skulle unngå å bli banket underveis, mener Sandlund.

Guttene påpeker imidlertid at det første og viktigste er å ha bra kvelder og booke bra band.

– Verdensherredømme får det bli senere, sier Sandlund.

For få homofile i Bergen

I 2009 startet Frode Hølleland Rio, en nattklubb for homofile i Bergen. Etter fem måneder la han ned, ettersom det ifølge ham selv ikke var nok homofile i Bergen til at det kunne gå rundt.

– Er ikke rundt ti prosent av befolkningen homofil?

– Åja, er det så mange? Jeg kjenner ikke til statistikkene. Da må de fleste ha holdt seg hjemme, sier Hølleland.

Han er likevel enig i at kanskje ikke alle homofile er ute etter Carola og andre godbiter på dansegulvet, slik som de tilbydde på Rio.

– Men vi spilte det de spurte etter, og da gikk det mye i Grand Prix-låter. På Grand Prix-kvelder var det alltid helt fullt, sier Hølleland.

Young man, there's a place you can go

– Jeg tror at de som lager steder for homofile søker etter en måte å tydeliggjøre det de gjør på, sier Karen Pinholt, leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH).

Pinholt tror stedene vil finne frem til det de homofile har til felles, som ikke trenger å være selve musikken, men den relasjonen de homofile har til musikken grunnet identitet.

– Visse typer musikk knytter oss sammen, som for eksempel «YMCA», sier hun.

Hun synes likevel at det er positivt at det dukker opp andre muligheter, som Indieseksuell.

– Jeg ønsker meg flere sånne tilbud. Mest av alt ting som ikke har noe med fest å gjøre. Det er mange homofile som ikke pleier å gå på byen, akkurat som det er mange heterofile som ikke gjør det. Vi er tross alt like forskjellige som heterofile, sier hun.