Humanister utfordrer jussutdannelsen

– Noe er grunnleggende galt i jussutdannelsen, hevder post-doktor Bjørn Ekeland. I to år har han jobbet med forskningsprosjektet «Justismordets dramaturgi», ledet av professor Arild Linneberg på Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Ifølge forskerne utelater en i den juridiske utdannelsen et viktig aspekt — det språklige.

– Fortolkning av tegn, tekst og fortellinger er den mest grunnleggende aktiviteten jurister skal bedrive. Defor er det et problem at faget ikke tar opp i seg dette, hevder Ekeland.

Ifølge han er en grundigere opplæring innen språktenkning og retorikk nødvendig for at fremtidige dommere og advokater skal bedre kunne tolke bevis og vitneforklaringer.

– Dette ville ikke innebære en juridisk revolusjon, men i det minste muligheten for at fremtidige jurister hadde et mer kompetent og nyansert forhold til sin egen tekstbaserte virksomhet. Videre vil de da i større grad være i stand til å oppdage tvil der den finnes, og dermed dømmme på et mer informert og kompetent grunnlag enn det som ofte skjer i dag.

Ønsker nye innsikter

Ekeland mener at justismord er et eksempel på hvordan denne manglende retoriske kompetansen gir seg til kjenne. Professor ved Det juridiske fakultet ved UiB, Jan Fridthjof Bernt, deler denne oppfatningen. Han stiller seg positiv til prosjektet som kritiserer hans eget fagfelt.

– Når folk fra HF-fakultetet tar tak i dette er det veldig verdifullt. De er flinke til å avdekke hva som ligger under måten man uttrykker seg på. Vi jurister bør høre på det de har å si. De har et skjevt blikk på faget som vi trenger. Vi bør ha kontakt og dialog med det humanistiske miljøet, slik kan vi få nye innsikter.

Juridisk (u)kultur

Ekeland mener at det er det motsatte som nå er tilfellet.

– Det finnes uten tvil en juridisk kultur som er preget av juristenes eget skille mellom jurister og ikke-jurister. Man er seg selv nok, og nærer en dyp og grunnleggende skepsis til alt og alle som ikke baserer seg på den samme, låste tenkningen som en selv gjør.

Erling Ravnanger, leder for Studentutvalget ved Det juridiske fakultet (JSU) er uenig. Han viser til deres fagkritiske rekke hvor de arrangerer foredrag som setter søkelys på jussen.

– På den måten prøver vi å utvikle oss. Men det er vanskelig å si hva som er den perfekte jussutdannelsen da den blir påvirket av en stadig samfunnsutvikling, sier han.

Kan bli valgfag

Første steg på veien mot en mer optimal jussutdannelse mener Ekeland er at den tar opp i seg HF-faget «Rett, retorikk og litteratur». Jussprofessoren Bernt tror imidlerid ikke dette kan la seg gjennomføre.

– Hvor mye vi kan bygge dette faget inn i jusstudiet er jeg i tvil om. Det er snevre grenser for hva vi kan klare å innpasse innenfor en fem-års ramme. Men hvis et slikt fag blir tilstrekkelig juridisk faglig kan det bli til et valgfag.

Ifølge professoren er ikke dette noen enkel prosess, og faget vil uansett ha behov for korrigering av jussen.

– Forskergruppen på HF driver mildt sagt en risikosport. Det de forsker på krever solid kompetanse på det juridiske feltet de beveger seg inn på, og slik bred kompetanse har de ikke. Flere kollegaer har funnet klare feil og misforståelser på enkelte punkter, og stiller seg derfor kritiske til det de driver med.