I krimmens verden

– Bokbransjen er veldig høstorientert, men påskekrim-fenomenet har snudd litt på det, mener Christ Tvedt, som forrige uke mottok Rivertonprisen for sin nyeste roman Dødens sirkel.

– Det er en personlig tilfredsstillelse å motta prisen. En får et slags offentlig godkjent-stempel. Etter at det ble annonsert at jeg var vinneren har jeg fått mye mer oppmerksomhet, jeg fikk for eksempel 25 nye venner på Facebook på en dag, sier forfatteren og smiler.

Tvedt er den femte vinneren av Rivertonprisen fra Nord- og Midthordaland, men verken han eller krimkollega Gunnar Staalesen tror området skiller seg ut krimmessig.

– Nei, jeg har ingen opplevelse av at området er sterkere krimmessig enn andre deler av landet, sier Staalesen.

Krim som sosialt holdepunkt

Vi møter forfatterne på Wesselstuen. Praten går løst. Begge kom ut med kriminalromaner i høst, begge har nå vunnet Rivertonprisen (Staalesen to ganger) og begge er enige om at det finnes spilleregler innen sjangeren.

– Når verden ellers er i ubalanse er det greit å ha krimmen, der en får konkrete svar. Å kalle noe en krimbok impliserer at en skal gi svar på gåten, det er en slags kontrakt med leseren, mener forfatterne.

Staalesen forklarer at han aldri leser et annet verk av en krimforfatter om han i første bok ikke får svar på de grunnleggende spørsmålene. Selv om Staalesen og Tvedt vier mye tid til å skrive krim, pleier de likevel å lese bøker av andre i sjangeren.

Gamle sanger om igjen

– Mye av grunnen er å følge med på det nye som skjer, vi vil jo ikke skrive om samme tema som en annen forfatter nettopp har gjort, forklarer de.

Staalesens og Tvedts nyeste romaner hadde ifølge dem selv påfallende likheter, da begge skrev om Øygarden på Vestlandet.

– Krim er som bokbransjens pop. Det er variasjoner over kjente temaer og det er relativt ofte like plott, sier Tvedt.

Begge er enige om at de uoppklarte forbrytelsene trigger krimforfattere.

– Alle krimforfattere begynner alltid å diskutere Orderud-saken utpå kvelden, forklarer Staalesen og smiler.

Kobling mellom krim og påske

Hans H. Skei, professor i allmenn litteratur ved UiO og president i Rivertonklubben, forklarer hvorfor krim har blitt en norsk påsketradisjon.

– En pleier å si at dette ble et påskefenomen etter at boken «Bergenstoget plyndret i natt» kom ut i 1923. Den koblet påske og krim sammen, og dette utnyttet forlaget, sier Skei.

Boken kom nemlig ut lørdag før palmesøndag, og forlaget markedsførte dette iherdig. Professoren mener i tillegg at det er flere grunner til at krim passer godt sammen med påsken.

– Nordmenn har relativt lang påskeferie, og krim er lettlest og populært å ha med seg på fjellet. Dette er jo grunnen til at Rivertonprisen blir utdelt rett før påske, det er bra reklame, sier presidenten for Rivertonklubben.

– Speilbilde av samfunnet

– Krim omhandler ofte urbane miljø, sånn sett egner Bergen seg fint. Men Staalesen tar jo livet av flere i én bok enn det som faktisk skjer i Bergen på 40 år. Jeg tror ikke byen skiller seg ut kvalitetsmessig på krim, mener Skei.

Lars Helge Nilsen, bokanmelder i BT, har anmeldt krim i 25 år og tror det er flere grunner til sjangerens popularitet.

– Krim er et speilbilde av samfunnet, det handler om vår egen hverdag. Den gir oss et blikk inn i vår egen samtid, forklarer han.

Litterær nerve

Nilsen har fulgt Chris Tvedt fra starten av karrieren, og mener han var en verdig vinner av årets Rivertonpris.

– Han kom som et friskt pust. En god krim skal ha en tone og en nerve som griper deg fra starten av. Som gammel norsklærer legger jeg også stor vekt på det litterære, forklarer BT-anmelderen.

Han forklarer også hvorfor skandinavisk krim har et såpass godt rykte.

– Ingen har det så godt som i det skandinaviske velferdssamfunnet, likevel er det noe som lurer under overflaten. Dette fascinerer Europa, sier Nilsen.

Selv anbefaler han studentene å jakte på den gamle krimmen til påsken.