«Syng det ut, syng det ut igjen. Jesus alene er redningen». Et hundretalls hender løfter seg mot taket. Fingrene skjærer gjennom lufta, øynene er lukket, kroppene svaier sakte til menighetsbandets melodiøse rock. Sangtekster om Gud ruller over storskjermen, under stolene står halvtomme plastglass med Mozell.

Pastoren skritter opp på scenen i lysegrå dongeribukse og tettsittende genser. Han smiler.

– Strekk opp hendene! Kom igjen, vær litt drøyere enn du trodde du skulle være på ditt kirkemøte, roper han til menigheten før bassen og trommene sluker ordene hans.

Ungdommene løfter hendene enda høyere. I olabukser, hettegensere og singletter strekker de armene mot himmelen og peker på dagens mann: Gud.

Studentkirke

Det er Salt Bergenskirkens aller første gudstjeneste på Kvarteret. Nå vil de at studenter skal ta pilgrimsferden til Teglverket for å prise herren hver søndagskveld.

– Vi ønsker å være nær studentene fordi kirken vår hovedsakelig består av ungdommer og studenter. Det er en ungdommelig kirke med en moderne stil. Vi har prekener som treffer en yngre målgruppe og flere musikktilbud, forteller hovedpastor Øystein Gjerme.

Leder for Kvarteret, Sigrid Jangaard Strand, syns ikke det er problematisk å leie ut Teglverket til pinsebevegelsen.

– Jeg mener dette går inn under Kvarterets formål, nemlig å stille lokaler til disposisjon for studentorganisasjoner og studentrettede arrangementer slik at huset rommet et så bredt kulturtilbud som mulig til Bergens studenter, både politisk og religiøst, sier hun.

– Mindre stramt

I Teglverket dogger det på rutene. Pastoren har den ene hånden på mikrofonen og den andre på hjertet.

– Det finnes en «unending love», fastslår han fra scenen. Han retter blikket mot taket og ber tilhørerne med på en bønn. Salen jubler i respons.

Blant publikum sitter Anders Mellingen og nikker mens han kaster ut et par begeistrede «ja!». Mellingen studerer arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiB og er medansvarlig for planleggingen av gudstjenestene.

– Jeg tror at det er en lavere terskel for å komme på gudstjeneste på Kvarteret enn det er å gå inn i en kirke. Vi har lyst til å være en moderne menighet, og dette gjør det litt mindre stramt. Kirkebesøkene i Bergen har jo gått ned, og det har vi lyst til å endre, forklarer han.

Konservative

Til tross for at Salt Bergenskirken har moderne gudstjenester, er de likevel konservative i troen.

– Vi er en del av pinsebevegelsen. Det betyr at vi tror på Bibelen og at den fortsatt er relevant i dag. Utgangspunktet vårt er at vi forkynner det Bibelen sier, forteller pastoren.

Han understreker likevel at alle er velkomne til å prøve seg på en gudstjeneste.

– Vi bifaller majoriteten, og ekteskap mellom mann og kvinne er majoriteten. Men vi har homofile medlemmer i menigheten også, og alle studenter er velkomne til å se om dette passer dem.
 

– Sjeldent at det treffer

Professor i religionsvitenskap tror ikke økende bruk av populærkultur vil påvirke besøkstall i kirka.

Dag Øistein Endsjø er professor i religionsvitenskap ved UiB, og har sammen med Liv Ingeborg Lied skrevet boka «Det folk vil ha – Religion og populærkultur». Han mener at populærkultur tar større plass i kristendommen i dag.

– Tradisjonelle religiøse institusjoner bruker i økende grad populærkulturelle referanser for å framstå som mer tilgjengelig. Ikke minst prøver man å nå ungommen med arrangementer som skjærgårdsrock, konfirmantdisko og ungdomsblader hvor tenåringene har svært så hippe frisyrer og klær.

Han tror likevel ikke at mer bruk av populærkulturvil påvirke besøkstallene i kirken.

– Det sjeldent at dette treffer unge utover de som allerede er en del av et religiøst fellesskap. Det har ikke vist seg at tradisjonelle menigheter som i større grad opererer med populærkulturelle sjangre når særlig mange flere enn de allerede har i menigheten, forklarer professoren.