Kapitalistkunst

Kunstprosjektet heter «_____capitalism» og er laget av blant annet store grafittikunstnere som Eine og M-City, i tillegg til Bergens egne Dolk. Tanken bak prosjektet er ifølge kreativ leder for prosjektet, Eirik Sjåholm Knudsen, å utfordre oppfatningen blant folk om Norges Handelshøyskole (NHH).

– Mange har en oppfatning av at NHH er en traust og konservativ institusjon hvor debatt kun foregår innenfor økonomifagets trygge rammer. For å utfordre denne oppfatningen, har vi gitt kunstnerne frie tøyler til å kommentere kapitalismen på skolens vegger, sier Sjåholm Knudsen.

At Bergen bruker grafittikunst som en del av 75-års jubileet er Byråd for kultur, kirke idrett og eierskap, Harald Victor Hove, veldig positiv til.

– At NHH velger å bruke graffitiuttrykket som en måte å utfordre deres egen institusjon er særskilt spennende. Det understreker at Bergen er en foregangsby i grafittisammenheng hvor vi innlemmer dette som en del av vår generelle kunstpolitikk, sier han.

Og legger til: – Derfor har vi en egen grafittiplan som ble vedtatt av bystyret før sommeren.

Kommersialisering

De siste årene har grafittikunst preget ikke bare Bergens gater, men mange andre byer i Europa. Det har oppstått en anerkjennelse av grafitti og det blir ansett som en egen kunstgren. Sjåholm Knudsen tror årsaken til kommersialisering er at det trekker folks interesse ved at det kommenterer politisk aktualitet.

– Årsaken til anerkjennelse er at gatekunst er vågal og innovativ. Det kan trekkes paralleller til musikken og punkbevegelsen. Ungdommen her hadde sterke og bastante politiske meninger. De brakte noe helt nytt på banen innen musikk. På samme måte har gatekunstnere gjort mye av det samme for kunsten, sier Sjåholm Knudsen.

Hove mener grafitti har blitt en helt naturlig del av kunstbyen Bergen.

– På grunn av dette har vi bestemt økt satsing i grafittiplanen, sier han.

Demokratisk kanal

Ifølge Sjåholm Knudsen er grafittibevegelsen en veldig demokratisk kunstbevegelse.

– En mer «nedenfra og opp-bevegelse». Det er ingen portvokter som kontrollerer hva som skal opp på veggene, sier han.

Hove har en tilsvarende forklaring.

– Særlig ser vi i storbyene at grafittikunsten gir en stemme til en del av befolkningen som ikke ønsker eller kan benytte mer tradisjonelle kanaler, legger han til.