– Det er ikke bare kolonialen Kari driver. Hun gjør også samfunnet en tjeneste ved å skape et sosialt nærmiljø på Høyden, sier Anna Elisa Tryti, fylkeskultursjef i Hordaland. Hun har handlet på kolonialen i over tretti år, og Kari husker Tryti fra hennes studietid.
– Vi har vært selvstendige ganske lenge, men nå er vi med i kjøpmannskjeden. Du blir nesten nødt til å bli med i en kjede, sier Nils Dyrkorn.
Kari og Nils kjenner at de større dagligvarebutikkene som Rimi har påvirket dem den siste tiden. Nils er likevel overbevist om at de har hatt mer å tilby i deres nostalgiske, lille lokale.
– Her kan du slå av en prat med alle. Det blir mer personlig. I de store butikkene får ikke de eldre god nok hjelp, men her kan vi spørre hva de trenger, sier han.
Nils har i mange år pleid å kjøre ut varer til eldre. Etter sommerferien blir det slutt på dette, når de for siste gang låser dørene til kolonialen sin.
– Det som fascinerer folk med Nils og Kari er vel deres personlighet, stemningen de tilbyr, vennligheten, serviceinnstillingen og selvfølgelig sjarmen, sier Tryti.
Etienne Sandanger, masterstudent i historie, handler hos Kari hver dag.
– Alle på kullet mitt handler her, det er jo så koselig, forteller han.
Tryti har prinsipielt alltid handlet hos Kari.
– Jeg tenker at hvis man ser den sosiale nærmiljøverdien, må du bruke butikken. Kari gir et godt tilbud. Det er kort vei og de har de varene du trenger. Jeg synes det er lettere å handle i en liten butikk, da kjøper man bare det man trenger og ikke mer, sier hun.
Ikke alle historiene til Kari om kolonialen er gledelige. I 2004 ble hun bundet fast og lagt på bakrommet, mens to menn forsynte seg med penger fra kassen.
– Jeg tvilte virkelig på om jeg skulle klare å begynne å jobbe igjen. Jeg var ganske redd, sier Kari.
– Når sånt skjer vil vi bare stenge kolonialen, supplerer Nils.
– Men kunder som ga oss vin, roser og støtte, gjorde at jeg ikke kunne slutte, smiler Kari.
Nils synes det har blitt vanskelig med alle reglene og bestemmelsene om salg av tobakk og alkohol.
– Alt har forandret seg, sier han.
Fylkeskultursjef Tryti mener at tiden har løpt fra slike butikker.
– Dagens forventninger om fortjeneste og arbeidtidsregulering gjør at ikke mange er villige til å ofre seg. Å drive slike butikker krever enorm arbeidsinnsats, sier hun.
Kari vet ikke hva som skal åpne i lokalene når de har stengt. Men for Nils sin del er det ikke tvil om hva de skal gjøre med fritiden de nå får.
– Kjærlighet! Bare kjærlighet, ler han.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.