Kjører over countrymyten

Vi møter tre av fem bandmedlemmer i Dig Deeper rundt et bord på Legal med tre halvfulle øl og en svær kasse rykende fersk vinyl. Hvert eksemplar av deres nye EP er prydet med et gatemotiv i silketrykk og hvert sitt unike hjulspor-avtrykk i maling.

Hvordan i all verden kom dere på å kjøre over platecoverne?

– Jeg vet ikke om vi hadde kommet på det av oss selv, humrer bassist Jørgen Knutsen, som kan fortelle at ideen kom fra coverets designer, Morten Engebretsen.

– Motivet er fra den kjente bluesgaten Beal Street i Memphis, og er ment som et skeivt blikk på de gamle historiene og de store idolene, utfyller vokalist Einar Kaupang.

Å gjennomføre ideen i praksis skulle imidlertid vise seg å være lettere sagt enn gjort.

– Vi hadde egentlig sett det for oss mye enklere – bare legge coverne utover og gasse på, liksom.

Men bass-Jørgen avslører at det hele heller ble en ganske innviklet prosess.

– Først kjørte vi bilen gjennom maling, og så over sju covere av gangen, før vi rygget tilbake og kjørte over sju nye.

EP-en gir nygårdsgateguttene kun ut på vinyl og digitalt.

– CD-en er død, konstaterer pianist Ola Grøttvik, og fortsetter:

– Og å gi ut musikken på USB kan vi jo ikke gjøre, den ideen har jo Datarock allerede tatt!

Hva er historien bak bandnavnet deres?

– Det var et tidligere bandmedlem som sa «da må du dig deeper, baby» en gang vi var på byen. Så kuttet vi ut «baby» og kalte det et bandnavn, forteller Einar, og innrømmer at det nok var litt alkohol med i bildet.

– Dessuten passer det godt med countryarven vår – å grave i gruvene, liksom – det gir jo litt assossiasjoner til country, skyter Jørgen inn.

Han kan fortelle at de øvde på en bondegård ute i Arna og «var et ordentlig countryband» da de startet å spille sammen høsten 2009. Men nå har bandet lagt det meste av countryen på hylla, og presiserer at det er først og fremst rock de spiller.

Hvordan vil dere beskrive musikken deres?

Det blir stille i noen sekunder rundt det lille bordet.

– Jeg vet da faen, jeg, kommer det til slutt fra Ola.

– P3 har beskrevet det som countryfisert rock med støy- og popelementer, og det synes jeg er en fin beskrivelse, sier Einar og legger til:

– Men det er vanskelig å sette oss i bås – heldigvis.

– Dette er jo vår første utgivelse, ingenting er fastsatt, utfyller Jørgen.

– Ja, det hadde vært kjipt om det var sånn «Ja, nei, vi høres egentlig ut sånn som The Killers, vi», humrer Ola.

Snart venter releasekonsert på Kvarteret og spillejobb på by:Larm. Har dere noen historier fra tidligere turnéliv dere vil dele?

– Jeg sovnet på et biljardbord i høst, flirer Ola, før resten av gjengen bretter ut minner fra noe som tydeligvis var en legendarisk spillejobb i Haugesund. Til tross for sin relativ korte fartstid har bandet flere gode historier på lager:

– Jeg og Johanne Birkeland fra «Tim Tygg», som skal varme opp på Kvarteret-konserten vår, hadde en harpe–jamsession på en kebabsjappe nå like før jul, humrer Einar.

– Det var episk.