Klesmote som et kulturuttrykk

– Vi lot oss fascinere av tanken, og ønsket å formidle den videre gjennom å diskutere klær og mote i et mer utfordrende lys enn de fleste er vant til, forteller Beatrice Reed.

– Et litt mer intelligent lys, da typiske motedebatter gjerne er litt fordummende, presiserer Liv Heidi Ekre.

De to sitter i Samfunnets kulturkomité, og er initiativtakerne til «Smart smak»-møtet som fant sted på Kvarteret forrige uke.

– Man kan jo spørre hvorfor klær er en kunstform som ikke blir anerkjent på linje med andre. Noe av grunnen til det er de hverdagslige aspektene av det, at vi kler oss hver dag, og dessuten er det aller meste av klær per definisjon masseprodusert. Det er jo en viktig forskjell fra det vi vanligvis tenker på som kunst, forklarer Reed.

Klær speiler personlighet

Kulturtidsskriftet Personae, som er opphavet til arrangørenes engasjement i tematikken, er det eneste av sitt slag i Norge. Siden oppstarten i 2008 har det blitt møtt med mye skepsis fra dem som mener det er å ta klær litt mer seriøst enn nødvendig.

– Men det er jo nettopp det vi ønsker å belyse. Stil er mye mer enn enten fint eller stygt. Det ligger mye historie bakt inn i de ulike trendene. Hvorfor ville smak og mote ellers ha endret seg med tid og sted, spør jentene.

– Uansett hvordan man kler seg eller hvor mye man legger i egen stil, så speiler det ens personlighet og hvordan man ønsker å fremstå. Du kler deg ikke opp for å gå alene i skauen, poengterer Reed.

– Det kunstneriske blir glemt

Med i møtepanelet var Kristina Aas, som i vår ble uteksaminert med mastergrad fra Kunsthøgskolen i Bergen. Som utøvende designer jobber hun mye med tekstiler og har det som sitt uttrykksmedium.

– Det er som om den kunstneriske estetikken i klærne blir glemt bort. Klær blir ikke diskutert som høgkultur i Norge i dag, i motsetning til i land som Frankrike og England hvor det skrives avisspalte opp og avisspalte ned med tolkninger av hva høytstående personer går kledd i, sier Aas.

Studentrollen og motebildet

– Som student er man del av et kontaktsøkende miljø der tilhørighet er viktig, enten man er kunst-, samfunn- eller handelsstudent, sier Aas og påpeker samtidig at ens stil er personlig og offentlig på samme tid, og at man representerer seg selv gjennom antrekkene man bærer.

– Vi trer alle inn i roller avhengig av situasjonen vi er i. På den måten er samspillet mellom mote og kropp relevant for å forstå kultur og historie, forklarer Aas.

– Hva vil det da si å være moteriktig som bergensstudent anno 2011?

– «Moteriktig» – det er et dårlig begrep. Det antyder jo at noe er rett og dermed at det også finnes noe definert som feil. Joggebukse på gallamiddag kan man kanskje være samstemte om at er feil, men moteriktighet er fullstendig situasjonsavhengig, synes Beatrice Reed.

– Det avhenger av tid, sted og situasjon. Vi lever i et rollespill, og måten vi kler oss og opptrer på er deler av det sosiale spillet, sier Liv Heidi Ekre.