Klubbkonsepter puster tungt

Det er fredagskveld på Café Opera. En servitør rydder vekk sitteplassene for å lage danserom til kveldens begivenhet der Flesk er arrangør. To elektronika DJ-ers spilleliste - en av dem arrangøren selv, Admir Korjenic - skal forhåpentligvis by på dans. Det ser ut som kvelden skuffer. Få folk og altfor stor tomplass på gulvet. Korjenic konstaterer:

– Klubbkonseptet i Bergen har en utfordring.

Korjenic er rykende fersk som Flesk-arrangør og har frem til nå booket både små og store DJ-er til Café Opera. Han tror blant annet at utfordringen for klubbkulturen er at få folk vet om klubbkonsepter.

– Tendensen i dag er vel at man som arrangør blir hindret i å gjøre smale ting. Med mindre du er en stor aktør som Ekko er det få som vet hva du gjør, sier Korjenic.

Mangel på arenaer

Nabovarsel er et klubbkonsept som holdes på Landmark. Konseptet har hatt arrangementer i noen generasjoner i Bergen. Nabovarsels arrangør Emilio Sanhueza, hevder også at klubbkulturen i Bergen har bølgedaler.

– Å finne lokaler har vært en stor utfordring, og slik har det vært fra dag én, sier Sanhueza.

Mattias Thronsen i Seksjon for kunst og kultur i Bergen kommune, har vært i dialog med klubbarrangører, DJ-er og Lydgalleriet, og opplever at utfordringen er mangel på arenaer.

– Vi snakket om at mangelen på egnede lokaler og arenaer er en av hovedutfordringer for miljøet i dag. Med tanke på infrastruktur er Landmark per i dag den best tilrettelagte arenaen, sier Thronsen.

Korjenic mener miljøet og interessen rundt klubbkonseptet på Café Opera mangler.

– Det er det vi prøver å bygge opp, sier Korjenic.

Misjon

Sanhueza forteller at han har sett klubbkonsepter falle. Han har en visjon om hva som gjør at de overlever.

– Fest alene bør ikke være ideen bak konseptet. Nettopp dette er poenget med klubbkulturen, sier han.

Korjenic tror en del av løsningen for å overleve er at venner og bekjente i miljøet snakker om det.

– Vi som arrangører kan sitte med en mengde informasjon om en veldig god DJ. Vi kan ikke forvente at alle har den informasjonen vi sitter med. Derfor er sosiale medier og plakater viktig. Jeg tror likevel at jungeltelegrafen kan spre budskapet vårt best, sier han.

Sanhueza hevder det å fremheve en sjanger er drivkraften for å holde på som en solid arrangør.

– Misjon er et kjennetegn hos klubbkonsepter som har gjort det bra. De klubbkonseptene som ikke har en misjon overlever ikke, sier Sanhueza.

Thronsen hevder det er forskjell mellom de ulike klubbaktørene.

– Klubbscenen har opphav fra undergrunnskulturen. Noen ønsker å forbli en del av undergrunnen, mens andre driver misjonærvirksomhet for å spre klubbmusikken, presiserer han.

Optimistisk for fremtiden

Sanhueza har god erfaring med klubbscenene og han spår overbevisende at Flesk kommer til leve lenge.

– Det nye Flesk-konseptet fremstår som et langsiktig prosjekt. Ideen er tydelig: Å løfte frem en god DJ, sier han.

Thronsen ønsker å ha en åpen dialog med alle kunst- og kulturaktørene.

– Kulturbyen Bergen har som visjon å være blant Nordens fremste arenaer for nyskaping, modighet og kreativitet, og det er selvsagt at klubbscenen er med, sier Thronsen.

Klubb-ildsjelen Korjenic gleder seg til å spille. Han virker optimistisk og nøyer seg ikke med å arrangere kvelder på Café Opera. Han har i tillegg ambisjoner om å inkludere studentmassen i byen.

– Jeg kunne sett for meg å skape et slikt miljø på Kvarteret. Jeg ønsker å spille der i fremtiden. Jeg tror det å nå ut til studentkulturen kanskje er det mest utfordrende. Hvis vi bare hadde hatt en prosent av hele studentmassen, ville det utgjort store forskjeller for oss, avslutter Korjenic.