Komponistsenter i sikte

– Det er viktig at vi nå får på plass et forskningssenter på det som er en av Norges viktigste kulturarver. Musikken som Grieg etterlot seg spilles over hele verden. Den internasjonale betydningen av denne satsingen de neste fem årene er vesentlig, sier kulturbyråd Harald Victor Hove, som forklarer at det hentes inn akademiske krefter fra både Oslo og Berlin ved nyetableringen.

Senteret – som skal forske, ikke tilby alminnelige studieplasser – har fått finansieringen i orden for fem års drift. Det er et samarbeid mellom UiB, Edvard Grieg Museum Troldhaugen og Bergen Kommune, representert ved Bergen Offentlige Bibliotek, som skal sørge for lokaler. Kavli-fondet har dessuten gitt pengestøtte.

Jo flere vi er sammen

– Den internasjonale Grieg-samlingen ved biblioteket har jo mye kontakt med forskningmiljøet, med utøvere og konsertarrangører; en bred kontaktflate som interesserer seg for Grieg. Og Bergen kommune kan ikke drive noe vitenskapelig senter, det er det bare universitetet som kan gjøre. Så dette er en helt naturlig sammensetning, mener biblioteksjef Trine Kolderup Flaten, som ser på samarbeidsmodellen som en styrke:

– Det er en modell for å lage et knutepunkt, og jeg kan si med sikkerhet at man får et slags feste som kommer til å trekke inn andre interessante mennesker. Det blir en velsignelse for det lokale musikkvitenskapelige miljøet, men hensikten er å nå ut internasjonalt.

Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, peker på at spleiselagsmodellen dessuten er essensiell for å få realisert forskningssenteret.

– UiB har selv ikke ressurser til å få dette i gang helt alene, så vi er veldig godt fornøyd med denne pakkeløsningen, sier han.

– Ruvende skikkelse

De siste årene har det nærmest gått inflasjon i feiringen av nasjonalikoner. Forfattere og komponister – sist ute var markeringen av 200-årsjubileum Ole Bull i fjor. I feiringen av Ibsen var staten med på finansieringen, men ved Grieg-senterets etablering glimter de med sitt fravær.

– Først skal vi få dette i gang, så skal vi nok utfordre staten og statlige finansieringskilder når ressursene vi nå har fått tilgang på tar slutt. Det vil være veldig vanskelig å si nei til den viktige oppgaven det er å føre Grieg-forskningen videre, sier Grønmo.

Hove er enig med UiB-rektoren:

– Staten må kjenne sin besøkelsestid. De er jo tungt inne og satser på Ibsen, og burde også støtte dette arbeidet, for den kanskje fremste komponisten vi har. Får vi også staten på banen, kan vi snakke om at Grieg kan gå en ny vår i møte internasjonalt, mener hun.

Edvard Grieg var en verdensborger, og bodde vel så mye i Europa som i Bergen relativt korte perioder av sitt voksne liv. Han er en av våre virkelig store kulturelle eksportvarer.

– Det virker som et veldig gjennomtenkt og interessant prosjekt, som gir muligheten for å forske og lage et internasjonalt senter. Grieg er jo en av de ruvende skikkelsene i musikkhistorien, sier direktør for Festspillene Per Boye Hansen, som ikke har inngående kjennskap til prosjektet.

Internasjonalromantikk

Komponistens betydning og potensiale utenfor Norge, understrekes av flere.

– Senteret vil kunne representere en nyorientering og et generasjonsskifte i Grieg-forskningen, og det kan føre til at forskningen blir mer internasjonalt orientert, sier instituttleder på Griegakademiet Frode Thorsen, og fortsetter:

– Grieg er å sammenligne med Ibsen. Han er veldig stor internasjonalt, musikken hans fremføres i hele verden.

Biblioteksjef Flaten fremhever Griegs betydning for samtidskomponister og forfattere, og senteret vil ikke bare omfatte komponisten, men hans samtidige og etterkommere. Kulturbyråden samtykker.

– Vi tar vare på vår kulturarv og synliggjør det som fortsatt henger høyt på kvalitetsbarometeret. Du ser hvor aktuell Griegs musikk er, den ble blant annet brukt i Oscar-vinneren «The Social Network». At det er skrevet for lenge siden betyr ikke at det er utdatert, sier Hove.

Femårsplan

De første fem årene er driften sikret, men hva som skjer etter det er ikke hugget i sten.

– Om senteret blir permanent vil det være naturlig å se på et enda tettere samarbeid mellom Griegakademiet og Senter for Grieg-forskning. I oppstartsfasen skal det være mye arbeid knyttet til Grieg-samlingen og Troldhaugen, og senteret har i utgangspunktet heller ikke et ansvar for utdanning. På lengre sikt vil vi måtte ha et mer formalisert og tettere samarbeid, mener Thorsen.