Landmark er dyktige i sine alternative løsninger, måten de rigger og setter opp scenene på er lekende og innbydende for publikum. Intet unntak heller i kveld, når 120 Days' gig var plassert midt i stua. I baren var det satt frem seks mugger vann. Alt lå til rette for at en kunne tillate seg en svett, intim og dansbar aften, langt ut i mai-natten.
Etter at oppvarmingsbandet hadde tatt sine respektive hatter og gått, var det tid for Ådne på vokal, sammen med resten av det vestlandske ensemblet. Publikum sirklet seg rundt. De krautrock-inspirerte robotene bygger seg opp, samtidig som publikum måler hverandre fra ulike sider i rommet.
Musikken er rett og slett fantastisk. I et blikk glemmer man seg, og hengir seg for fullt til den eskalerende vandringen mot uendeligheten. Anført av synthfonier og elektroniske trommer, som sammen med et snitt av enkle cymbaltrommer skaper et drømmedisko. I en stund som dette kunne man ha løftet taket av kunsthallen og danset under det blå skjæret av månen, og latt seagull-ene tatt rollen som hvite duer. Moderne frelse: mennesket mot musikken.
Virkeligheten var dessverre skrevet på en litt annen måte. Etter førti minutter spaserte de fire kristiansunderne av scenen, og de så seg aldri tilbake, selv med ny plate straks ute på markedet. Hva skjedde med alt det nye materialet, det som ville ha vært den musikalske invitasjonen til videre dansing på kommende sommerfestligheter. Trodde de kanskje at de var i Trondheim? Oppvarmingsbandet spilte lenger enn hovedbandet! Jeg ofret nesten et vennskap for å komme meg på denne konserten og er dypt skuffet. Et par halvhjerta forsøk fra vokalist Ådne bidro ikke akkurat heller ikke til å få publikum særlig i gang. Når det er gått fire år siden sist de var her, og da må det mer til for å piske opp et etter hvert bortskjemt bergensk elektronikapublikum.
120 Days er å finne på øverste hylle av utenlandsk eksport, og det av den enkle grunnen at musikken er noe av det aller beste vi har. Jeg føler fortsatt for å gi de en ny sjanse til sommeren, med månen som strobe og en seagull på hodet. Men spill da en full konsert!
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.