Vakker fuglesang

– Vi fryktet at det skulle bli litt pinlig og kanskje bare sånn fem som møtte opp i dag, humrer vokalist Maria Skranes mens hun skuer ut i folkemengden som har møtt opp i Røkeriet for å være vitne til et av Ekkos definitive høydepunkt. Til tross for noen små elektroniske rusk i Machine Birds maskineriet før konserten har startet kommer duoen seg fort i gang med en konsert som skal bli verken folketom eller pinlig.

Røkeriet og Verftet ellers denne kvelden er kledd til fest. En mystisk, elektronisk og spennende fest. Mens en trer inn i Røkeriet møtes en av dunkle, røde lys før scenen viser seg – kledd i et nærmest hypnotiserende, lilla lys. Det visuelle setter med ett standarden for en musikalsk helaften med Marte Maaland Eberson og nevnte Maria Skranes, som sammen er elektropopduoen Machine Birds.

Allerede fra første låt trollbindes enhver inne i den gamle sildefabrikken – den noe simplistiske og nedstrippede elektroniske musikken fremhever noen helt utrolige vokalprestasjoner som reiser mer enn ett hår på armen. Over enkle «beats» og rolige, dansende tangenter leverer vokalist Skranes falsetter som nærmest tar tak i deg og løfter deg over bakken – en skulle ikke tro at en så mektig stemme kunne komme ut av den lille kroppen. Så mektig, men likevel sårbar, skjør og vakker.

Den forførende elektropopen fyller hele Røkeriet med sitt eget, lille kunstneriske musikkunivers og en visshet om at mye god musikk kan ventes fra denne kanten i tiden som kommer. Allerede i kveld får publikum en smakebit på nettopp dette, med den nye singelen «Time», før kveldens absolutte høydepunkt kommer med låta «One Last Try», som nok er mye av grunnen til at Machine Birds står på Ekko-scenen i år, som Skranes påpeker. En låt som så absolutt manifisterer det utrolige poppotensialet som ligger hos denne duoen.