Kurator på Landmark, Åse Løvgren, mener det er viktig å være aktiv i miljøet for å få stilt ut.

– Kontaktnettet trenger ikke bestå av folk som en konverserer med over drinker på åpninger, men snarere at en er aktiv og forholder seg til et fagmiljø.

Toril Johannessen er styreleder i B-Open, en organisasjon som jobber for en faglig styrking av kunstfeltet i Bergen, og for å bedre kontakt mellom kunstnere og publikum. Hun medgir at kunst er et nettverksbasert felt.

– Men kunstmiljøet er nødvendigvis ikke veldig vanskelig å komme i kontakt med, føyer hun til.

– Fordel med nettverk

Mario Urban Mannsåker er nylig ferdig med en bachelorgrad i visuell kommunikasjon på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), og har akkurat hatt sin første separatutstilling på Nobel Bopel.

– Åshild Kyte fra Nobel Bopel tok kontakt og sa at de hadde et vindu i utstillingskalenderen, en idé som jeg tente på. Så jobbet jeg videre med materiale til en hel utstilling.

Mannsåker tror ikke at det utelukkende er et solid kontaktnett som er viktig for å lykkes som kunstner.

– Det er absolutt en stor fordel å ha et stort kontaktnettverk, men dersom man er flink til det man driver med, tror jeg man klarer seg, sier Johannessen.

Et tett miljø

Løvgren forteller om en fantastisk utvikling i Bergen de siste ti årene.

– Det som er veldig positivt er at det nå dannes flere miljøer som har forskjellige profiler og agendaer. Selv om det er veldig tett og folk kjenner hverandre, er miljøet såpass aktivt slik at ikke alle går i samme retning, forteller Løvgren.

Det tette og nære miljøet ser ut til å være særegent i forhold til andre byer.

Styrelederen i B-Open føyer til at kunstmiljøet i Oslo oppfattes av mange som mer konkurransepreget og polarisert enn i Bergen.

– Man kan jo godt spekulere i at det vennskaplige preget i Bergen fører til litt for lite motstand, men faglig sett synes jeg det er en god diskusjon her, selv om den gjerne kunne ha vært enda skarpere og mer ambisiøs.

Fører til gratisarbeid

Løvgren er enig i at et tett og vennskapspreget miljø ikke nødvendigvis fører til dårligere vurderinger.

– Billedkunst er et fagfelt på lik linje med en rekke andre felt, der fagfellevurdering står sterkt. Min erfaring er at kunstnere i byen har høy grad av profesjonalitet og faglig integritet, sier hun.

Mannsåker forteller at det tette miljøet fører til en del gratisarbeid.

– Man har vanskelig for å ta skikkelige priser for det som blir gjort, fordi man tross alt er venner. Men det har sine fordeler: På denne måten får man større frihet til å prøve seg frem, lære og å bli bedre til det man driver med, sier han.

Må forberede studentene

Kuratoren på Landmark har utdannelse fra KHiB, og har erfart at man blir integrert i et miljø i løpet av studiene, og får et nettverk å forholde seg til senere. Hun mener det er viktig å ta initiativ selv.

– Start noe selv, lag et prosjekt i en nedlagt butikk, søk der det er åpen innsendingsrett, Vestlandsutstillingen med mer, sier Løvgren.

Både Johannessen og Mannsåker synes kunstinstitusjonene kunne ha vært flinkere til å forberede studentene på det som venter dem etter endt utdannelse.

– Det har blitt rettet kritikk mot kunstutdannelsene i Bergen, for at man ikke forberedes i stor nok grad på hverdagstrivialitetene som møter en idet man er ferdig utdannet, forteller Johannessen.

Kurses for fremtiden

Den utøvende kunstneren må i dag være klar for å vise seg mer frem enn før, mener KHiB-rektor.

– Nettverksbygging er så utrolig viktig, sier Paula Crabtree, rektor ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) og fortsetter:

– Uten et nettverk blir det i det hele tatt vanskelig å overleve som kunstner i både Bergen og resten av kunstverdenen.

Crabtree peker på en positiv voksende trend av uteksaminerte studenter som oppretter sine egne gallerier og på den måten skaper egne kontaktnettverk.

– Den moderne kunstneren kan ikke bare sitte i et atelier å vente på at noen skal oppdage dem på mirakuløst vis. En må ut og vise seg frem, opplyser KHiB-rektoren.

Også på KHiB jobbes det aktivt med å forberede studentene på livet som utøvende kunstner. Crabtree forteller at de arrangerer kurs for studentene og retter fokus mot viktigheten av å være en allsidig person som kunstner.

– Kunstneren trenger mange forskjellige egenskaper. En må reklamere for seg selv, snakke med mennesker, skape et renommé. Kunstneren er ikke bare en artist lenger, det har blitt så mye mer enn det, sier rektoren.