Kvinnekamp anno 2010

Året er 1978. Likestillingsloven innføres. Den skal fremme likestilling mellom kjønnene, med særlig fokus på å bedre kvinnenes stilling. Det er nå ulovlig å forskjellsbehandle kvinner og menn på bakgrunn av kjønn.

Fett rommer mye

Året er 2010. Det er slippfest for tredje utgave av det feministiske tidsskriftet Fett, og på Landmark nytes både tapas og øl. Det er mulig å kjøpe tidsskriftet, det håndfaste beviset på at likestillingskampen fortsatt eksisterer på andre nivå enn demonstrasjoner utenfor strippeklubber.

– Fett har ikke bare ett budskap, Fett rommer mange forskjellige politiske stemmer. Men grunnleggende kan man si at Fett sitt budskap er et ønske om mer rettferdighet, først og fremst mellom kjønnene, forteller Charlotte Myrbråten, redaktør for Fett.

– Hva innebærer begrepet feminist i dag?

– Det innebærer at man erkjenner at det fortsatt er urettferdige forskjeller mellom kjønnene og at du har en vilje til å ville forandre dette. Både gutter og jenter kan være feminister, fortsetter Myrbråten.

I feministleiren finner man også Kvinnegruppen Ottar, som ifølge seg selv er radikal, aktivistisk og feministisk. Ottar har gått i bresjen for kampen mot porno og prostitusjon, og arbeidet hardt for at kvinner skal ha rett til prevensjon og selvbestemt abort.

– Feminisme er å slåss for krav som går på at kvinner skal ha like muligheter som menn. Det skal være reell likestilling, og det er det ikke i dag, sier Ane Kristine Aadland, leder for Ottar i Bergen og Hordaland.

Ny generasjon, ny kamp

Kvinnesaksdebatten blomstrer opp i media med jevne mellomrom, og med forskjellig intensitet. Sist var da Marianne Aulie la ut et bilde av seg selv i undertøy på Twitter, og Helle Vaagland fulgte opp med et bilde av sin ikke like veltrente kropp, til tilnærmet unison applaus fra norske kvinner. Aulie lurte på hvorfor Vaagland gjorde seg styggere, og Vaagland parerte med at kvinner trenger naturlige skjønnhetsidealer.

– Det er interessant hvordan kvinnekampen ikke er synlig i media før noen publiserer et bilde av seg selv på Twitter, mens vi demonstrerer utenfor strippebarer. Manglende likestilling burde være mer enn god nok grunn til å engasjere seg i kvinnekamp, sier Aadland.

– Hvem kan og bør unge kvinner identifisere seg med i dag?

– Unge kvinner behøver ikke identifisere seg med alle fenomener som haster over scenen og kaller seg en feminist. Jeg tror de fleste kvinner prøver å finne likesinnede, og det er da en stor befrielse å finne noen som sliter med de samme problemene, forteller Agnete Strøm, som har vært medlem av Kvinnefronten siden 1972, og i dag er internasjonalt ansvarlig og styremedlem.

Feminisme er ut

– De studentene vi har snakket med mener at kvinnekampen er over, og at kampene er utkjempet. Hva tenker du om det?

– Jeg synes det er veldig fint at de har et så fornøyelig bilde av tilværelsen, men jeg tror de kommer til å gå på trynet før eller senere. Det sier meg at det ikke er kredibelt å snakke om feminisme lenger.

Strøm mener studentene kanskje bør se litt bakover på hvordan samfunnet de lever i har blitt til. Hun sier det er sosiale bevegelser og kvinnebevegelsen som har kjempet det frem, men det er en kontinuerlig prosess for å få et kjønnsrettferdig samfunn.

– Folk rygger unna temaet, for det er liksom opplest og vedtatt at det skal man være i mot, og det trenger vi ikke lenger. De aller fleste kvinner har erfaring med kvinneundertrykking, det er jeg sikker på, sier Strøm.