– Det er veldig gøy å komme inn her og kikke og ta på alle de fine klærne, men man har jo ikke råd til så mye, sier Rachel Grubstad Hoff. Sammen med venninnen Karen Pedersen er de på butikken Acne.

Grubstad Hoff har en pose fra Filippa K i hånden.

– Ja, dette er jo sånt som jeg egentlig ikke bør kjøpe, sier hun, før hun bedyrer at hun de siste årene har blitt mer opptatt av kvalitet fremfor kvantitet.

Grubstad Hoff har jobbet ved siden av studiene, som de mener er en nødvendighet for å klare seg.

– Våre foreldre hadde det nok stusseligere som student. Jeg kunne levd fint uten mye av det jeg kjøper, sier Pedersen.

– Mindre på seg selv

Professor i økonomi, Kjell Erik Lommerud, som begynte å studere i 1977, mener at studentene på 70-tallet brukte mye mindre penger på seg selv.

– De fleste studenter hadde dårlig råd, og alle andre måtte også spare på pengene. Hvis man hang med andre studenter følte man seg ikke så fattig, forteller han.

Lommerud mener at den mest påfallende forskjellen på levestandard er hvordan dagens studenter bor.

– Det var ofte bare kaldt vann og man kunne bo i en syltetøysbod på syv kvadratmeter, forteller han fra tiden da han selv studerte.

Prioriterer sunn mat

De to studentene på Acne-butikken er enige om at mat er den kjedeligste utgiftsposten. På restauranten Sumo treffer vi Daniel Hansen Langøen som ikke er helt enig med jentene. Han er opptatt av trening og kosthold, og prioriterer å kjøpe sunn mat, selv om han mener det er dyrere. Dagens sushilunsj er derimot ikke vanlig.

– Det er ikke ofte jeg går ut og spiser, men i dag har jeg besøk, så da må vi unne oss litt kos, sier Hansen Langøen.

Han mener også at leieprisene har steget på de tre årene han har bodd i Bergen.

– Når husleien er betalt er det ikke mye igjen. Jeg passer på å ikke spise ute eller i SiB-kantinene så ofte. Men når jeg går på byn, da går det en del penger.

– Kneip uten pålegg

På Rimi treffer vi Martine Evjen Berg. Hun prøver å tenke litt økonomisk, men vil, som Hansen Langøen, ikke leve usunt heller. Hun lager mye middager sammen med de hun bor med, da blir det billigere. Likevel forteller hun at hun spiser på restaurant et par ganger i måneden.

Evjen Berg begynner snart å jobbe, fordi hun mener at studielånet ikke strekker til.

– Du kan jo tenke deg hvor mange restauranter det var i Bergen på 70-tallet. Det var Holberg og Wessel, og man måtte stå i kø i timesvis, forteller Lommerud.

Han er enig i at studielånet er lite:

– Det er nok mulig å leve på studielånet i dag også, men det er for lite hvis man vil leve på noe annet enn kneip uten pålegg.

Selv om økonomiprofessoren mener at tidligere generasjoner hadde en mer stusselig økonomi vil han ikke være moralistisk ovenfor dagens studenter:

– Studentene har forandret seg på den måten hele samfunnet har forandret seg.

Flere studenter gir økt konkurranse

Forsker ved SiFo er ikke bekymret for at studentene ikke har det bra materielt sett.

– De fleste studenter må arbeide ved siden av studiene, og klarer på denne måten å takle høye leiepriser og samtidig ha behagelige levekår, sier forsker Elling Borgeraas ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Han er ikke bekymret for studentenes levestandard, men tror på økt konkurranse for dagens studenter.

– Jo flere som har høyere utdanning, jo viktigere blir gode karakterer og relevant erfaring. Det kommer til å bli vanskeligere å få gode jobber og den karrieren man ønsker seg, sier Borgeraas.

– Da jeg selv studerte å midten av 70-tallet var vi i en unik periode, der stort sett alt gikk fremover. Fremtiden var lys og det var ikke problem å få jobb etter utdannelsen. Men jo flere som nå tar høyere utdanning, jo flere er med i konkurransen.

Han peker også på hvordan det foreløpig er mulig å få seg deltidsjobb, og at studentene derfor har mulighet til å finansiere gapet mellom studielånet og utgifter.

– At studielånet er for lavt er åpenbart, det er ikke vits i å diskutere. Spørsmålet er hvordan dette gapet skal finansieres. Som regel er det enten foreldre eller egen inntekt, eller en kombinasjon av dette.

Selv tilhører Borgeraas det han kaller «den gamle skolen», og mener at det å studere bør være en heltidsbeskjeftigelse og at studiestøtten bør legge opp til dette.