Befriende løgnaktig om Munch

Hovedkarakteren i «Besøk på Ekely» kalles «herr M.». Han både er og er ikke Edvard Munch. Herr M. er Edvard Munch i kraft av å befinne seg i det store huset på Ekely i tidsrommet 1942 til sin død i 1944. Han er omgitt av sin kunst, plaget av sin bronkitt og hjemsøkt av den vanskelige barndommen som er blitt allemannseie gjennom de mange biografiene om ham.

Refleksjonene til herr M. og hendelsene som utspiller seg på Ekely er fiksjon, men intrikat knyttet til den virkelige Munch, gjennom brev, biografiske fakta og et tredje element som forblir en hemmelighet til siste side. Det er noe skamløst og pirrende ved denne skjønnlitterære belevelsen av et levd liv. Haavardsholm trer inn i Edvard Munch gjennom det biografiske, men skriver ham ut gjennom egen innlevelsesevne.

En ung lyshåret jusstudent ved navn Dorothy trer inn i livet til herr M. våren 1942. Hun ber om å få stå modell for «stormesteren». Forholdet dem imellom driver fortellingen fremover. Den fortumlede og svekkede herr M. opplever romantiske følelser en siste gang, og unge Dorothy kjenner en ambivalent tiltrekning til maleren. Fortellerstemmen veksler mellom herr M. og Dorothy. Slik blir spenningen mellom den unges litt skamfulle nysgjerrighet og den gamles siste følelsesmessige krampetrekning tydelig og effektfull.

«Besøk på Ekely» er en vakker fortelling om nysgjerrighet, skam og kjærlighet, ungdom og alderdom. Den er enkelt skrevet i konservativt språk som yter rettferdighet mot tiden fortellingen utspiller seg i, uten å bli for gammelmodig. «Besøk på Ekely» er et interessant alternativ til biografien. Den er et subjektivt og skjønnlitterært bilde av Edvard Munch, løst bygget på biografiske elementer. I sitt jag etter objektivitet blir ofte rene biografier tørre, og ute av stand til å skille mellom det levde livet og de fakta som omgir det. Haavardsholm fremstiller Edvard Munch i en saftig og engasjerende romanfortelling, befriende løgnaktig og skamløs i sin omgang med fakta – slik livet leves, ikke slik det nedtegnes.