Generell dokumentasjon

«Album» føyer seg inn i en lang rekke av sosialdokumentariske fotobøker. Dette er ikke et nytt konsept. Fotografer som Larry Clark, Nan Goldin og Richard Billingham har portrettert venner og familie og utgitt dem i bokform tidligere. Til sammenligning er Jensens bok mye mindre ekstrem enn de eksempler jeg viser til. Nå er det ikke slik at en historie behøver å være ekstrem for å være god. Det er nok at den berører deg og er interessant utover enkeltfotografiene. Dessverre er det her «Album» har sin største svakhet. Boktittelen forklarer og skaper denne svakheten. Den er spesifikk, men likevel generell fordi man ikke føler noen spesiell nærhet til de som er fotografert.

Tematisk er det ikke umulig å gjenskape bokens innhold i dag. Det finnes mange album med lignende innhold eksempelvis på Facebook, uten at fotografen er like talentfull som Jensen. For det er flere fotografier her som er sterke enkeltstående. Jensen har en evne til å skape en interessant grafisk komposisjon. Tidvis glimter han til i en lek med lys og skygge, eller med en bruk av flater og former som vekker interessen. Ikke overraskende arbeider han i dag også som grafisk designer.

Innholdsmessig er det stor variasjon med portretter av venner, Bergen og andre byer, konserter med Bo Diddley, Alex Rosén og Nirvana, samt innslag av rundstykker, kjøleskap og toalett. De er også varierte i teknikk, og det er variasjonen som er bokens sterkeste side. Den blir spennende fordi man ikke helt vet hva som venter på neste side. Boken skildrer følelsen av det å være student og man kan enkelt kjenne seg igjen. Historiemessig lener denne utgivelsen seg kraftig på «Min Kamp»-serien av Karl Ove Knausgård. De som har lest disse bøkene vil muligens kjenne igjen personene og få et nærmere forhold til fotografiene. Likevel skal en slik bok kunne stå på egenhånd, ikke belage seg på at leseren har kjennskap til andre verk.