Ikke trist nok

«Du Skal Elske Lyset» er Margaret Skjelbreds sjette roman, og er en historie fortalt gjennom den eldre Alva. Store deler av handlingen utspiller seg i 1930-årene, etter at den livsglade faren til åtte år gamle Alva dør i sitt arbeid med å lyssette landet. Etter farens død går livet i grus for Alvas mor, og de ukjente besteforeldrene henter den lille familien tilbake til en meninghet som moren tidligere har blitt utstøtt fra.

Alva forteller historien om sin barndom til et nytt barn som har kommet inn i livet hennes på et tidspunkt der hennes eget liv går mot slutten. Det handler om en snill bestemor, en streng bestefar, den gråtende mamma og søsteren som helt har glemt faren sin. Hun forteller om livet på gården til menigheten og om «kjærlig formaning og tukt», som er sentralt i gudstroen.

Selve skrivestilen i denne boken er ganske forvirrende. Begge handlingene, både det som skjer i den eldre og yngre Alvas liv, fortelles i nåtid. Det er ikke uvanlig eller forvirrende, men her skjer det noe galt i fortellermåten. Den eldre Alva er bra skrevet, og fungerer godt, men historien som er fortalt gjennom tankene til den yngre Alva ligner for mye på den eldre. Det er mange vanskelige setninger, ord og formuleringer i «barnedelen» av fortellingen. Forfatteren klarer ikke å formidle barnesinnet godt nok, og det blir vanskelig å engasjere seg i historien.

En bok som handler om et barns sorg etter tapet av sin far, burde også klare å få frem tårene hos leseren, men det er ikke gripende nok. For min del blir formidlingen av handlingen og stemningen ikke god nok, og boken er heller ikke spennende eller drivende. Det burde vært mer ekstremt, uten å være overdrevet. Skjelbred hadde bare trengt å trykke litt hardere på knappene, så kunne det kanskje blitt bra.

Det er vanskelig å la seg rive med og komme seg gjennom sidene. Og jeg gråter mer av realityshow på TV3.