Irlands homofile Wergeland

Iblant må det en nobelprisvinner til når jeg setter meg i sofakroken. Mario Vargas Llosa viser i sin roman «Kelterens drøm» at svenskene gjorde rett i å hylle ham med litteraturens gjeveste pris i 2010. Her fortelles historien om Roger Casement – en av Irlands største helter og skampletter.

På 1800-tallet var han innbitt motstander av kolonialiseringen i Afrika, og skrev blant annet en hårreisende rapport til britiske myndigheter om forholdene i Kongo under Leopold II. Senere viet han livet sitt til å kjempe for et selvstendig Irland. Med andre ord var han litt som en irsk Wergeland.

Så hvorfor er navnet så ukjent? I strengt katolske Irland er det én synd som er verre enn alle de andre – homoseksualitet.

Casement skrev dagbøker om sine erotiske eventyr og fantasier om det samme kjønn, og disse havnet i klørne til britisk etteretningstjeneste som igjen brukte dem i kampen for å svartmale ham som terrorist og landsforræder. I 1916 ble Roger Casement hengt og gravlagt i England. Levningene hans ble ikke sendt tilbake til familien i Irland før i 1965.

Historien er med andre ord fascinerende i seg selv. Forfatter Llosa har klart å skrive en god roman basert på virkeligheten, og nettopp dét er det viktig å ha i bakhodet. Llosa er forfatter – ikke biograf.

Dessverre er den norske oversettelsen heller elendig, og det ødelegger helhetsinntrykket. For første gang angrer jeg på at jeg ikke tok spansktimene mer seriøst – da hadde jeg kunnet lese boken på originalspråket. I den norske oversettelsen er språket humpete og rotete, og enkelte steder virker det som om Google translate har gjort jobben.

Det ligger åpenbart en god historie i bunnen her. Det er derfor fryktelig synd at Gyldendal og oversetterne ikke har vært rettferdige overfor Llosa.

Klarer du å se forbi språkfeilene, eventuelt lese boken på spansk («El sueño del celta»), anbefaler jeg denne på det varmeste. Uansett bør du sjekke ut historien om Roger Casement. Om det så skjer ved å ty til Wikipedia.