Levende om livet

I 2007 leverte den danske forfatteren Jakob Ejersbo et 1300 siders verk til foreleggeren sin. Sidene ble redigert til tre bøker, «Eksil» er den første i den løst sammensatte trilogien hvis handling kretser rundt en internasjonal skole i Tanzania.

Året er 1983, og vi møter 15 år gamle Samantha. Hun har britiske foreldre, snakker swahili og har bodd i Tanzania siden hun var tre år. Oppvokst i Afrika, men ikke afrikaner.

Storesøsteren hennes er ferdig med tolvte klasse, og drar til England for å studere. Tilbake på kostskolen sitter Samantha og har et enormt tomrom å fylle. Løsningen? Alkohol, stoff og et seksuelt forhold til en mann som kunne vært faren hennes. Når man legger til det dysfunksjonelle forholdet til og mellom Samanthas foreldre, er det fristende å avskrive «Eksil» som nok en roman om en promiskuøs tenåringsjente. Det vil være en feiltagelse.

Ejersbo skriver med en ærlighet, klarhet og styrke som gjør at man får en enorm respekt, både for ham og for Samantha. Til tross for at setningene er korte, og scenene likeså, oppfattes historien som troverdig. Han maler et portrett av en tenåringsjente som er litt som en brent marshmallow – hard utenpå, men myk på innsiden.

Boken er ikke delt opp i kapitler, snarere i scener, og ingen av dem er på mer enn to sider. Til tider kan skrivestilen til Ejersbo oppleves som frustrerende - jeg vil bli kjent med Samantha nå. Likevel, gjennom de 287 sidene og fire årene jeg følger Samanthas liv, blir jeg sint på henne, glad i henne, får medlidenhet med henne, og jeg får lyst til å be henne om å ta seg sammen. Ejersbo har klart det kunststykket å skape en romankarakter som er litt meg, og jeg er litt henne.

Jakob Ejersbo døde av kreft i 2008, 40 år gammel. Han rakk å etterlate seg et mesterverk.